Debatt

Gå for øremerking!

Mye er uavklart når det gjelder den kommende samhandlingsreformen, som skal sørge for «rett behandling på rett sted og til rett tid» og derigjennom – forhåpentlig – begrense utgiftsveksten i helsesektoren.

Det som er helt klart, er at kommunene skal ha en sentral rolle. KS’ medvirkning er av stor betydning. Derfor er det positivt at de nå toner ned sin begeistring over denne «tillitserklæringen» og begynner å stille konkrete krav. Slik kan de komme i forhandlingsposisjon og unngå at reformen tres ned over hodet på kommunene. At deres medvirkning er avgjørende for å lykkes, vet også staten.

Denne uke satte KS’ hovedstyre foten ned for den viktigste finansieringsmekanismen fordi de mener den ikke vil virke etter hensikten. Det har de støtte for i flere fagmiljøer og utredninger, blant annet fra Agenda, som har utredet for KS, og Rokkansenteret, som har laget en rapport for Unio. De mener forslaget om at kommunene skal betale en stykkpris for alle sykehuspasienter, mot at de får overført 20 prosent av rammen til spesialisthelsetjenesten, er en lite treffsikker modell.

Kritikken har flere momenter. De viktigste er at kommunene utsettes for stor økonomisk risiko, samtidig som en gevinst av økt helseforebygging er uklar og kan ligge langt fram i tid. Det stilles sterk tvil ved om kommunene får sterke nok insentiver til å øke sin innsats innen forebygging og behandling, og derved reduserer behovet for sykehusinnleggelser.

Én løsning er at kommunene, uansett modell, i en overgangsperiode får øremerkede midler til å bygge opp lokal- og regionalmedisinske sentre. Da er det økonomiske ansvaret klart plassert, det er lett å undersøke om pengene går til det formål de er bevilget til, og man høster erfaringer. Denne reformen er så omfattende og viktig at KS her bør legge vekk prinsippet om rammeoverføringer til fordel for en periode med øremerking, noe som med hell er praktisert ved innføringen av andre, store reformer.

Skrevet av: Kommunal Rapport

Powered by Labrador CMS