Debatt
Fylla har skylda
Er det så vanskelig? Jo flere folk som drikker mye på samme sted, jo større risiko er det for vold og slåsskamper. Hvorfor kan ikke utestedene bare skjenke mindre og stenge tidligere?
Vi har en alkoholkultur her i landet som gjør at folk gjerne drikker til de er fulle. Vi nipper ikke til ett glass vin, vi tar hele flaska og vel så det. Resultatet ser vi i sentrum av byene i helgene. Det er mye sanseløs beruselse og dertil sanseløs oppførsel. Mange blir lettere provoserte og aggressive når de har drukket. Og det fører til slåsskamper og grove voldsepisoder. Det er gjerne fulle menn som slår andre fulle menn. Men også kvinner får unngjelde. Og fulle kvinner blir lettere ofre for ran og voldtekt.
KS har nettopp arrangert konferansen «Trygghet i det offentlige rom». Der var skjenkepolitikk et naturlig tema. For en undersøkelse gjort av forskere ved Politihøgskolen i Oslo viser at fyll og bråk er med på å spre utrygghet. Forskere fra Statens senter for rusforskning (SIRUS) kan bevise at jo lenger ut på natten det skjenkes, jo mer drikker folk. Og jo mer de drikker, jo fullere blir de. Og jo fullere de blir, jo mer vold blir det, både inne på skjenkestedet og ute på gaten etter stengetid.
En undersøkelse fra Reykjavik, hvor restaurantene kan stenge når de vil, viser at ulike stengetider ikke fører til færre volds- og ulykkesepisoder. De blir bare spredd utover hele natten.
For lokalpolitikere settes god lønnsomhet for næringslivet opp mot trygghet for innbyggerne når skjenkepolitikken kommer på kartet. Dette har vist seg å være en vanskelig avveining i mange kommuner. I de siste 20 årene har vi fått stadig flere utesteder, og skjenketidene er blitt utvidet. Det har skapt livlige byer og gode opplevelser for mange. Men bråk og vold har også fulgt med, og noe er i ferd med å skje med folks holdninger til alkohol.
En undersøkelse SIRUS offentliggjorde i januar i år, viser at færre ønsker en liberal alkoholpolitikk. Undersøkelsen, som bygger på data fra perioden 2005 til 2009, viser en markant nedgang av dem som mener alkohol er for dyrt, at vin bør selges i butikk, at aldersgrensene er for høye og promillegrensene for lave. Selv om et flertall fremdeles synes alkohol er for dyrt, og mener vin bør selges i butikk.
Flere kommuner har også begynt å stramme inn på skjenketidene. Stavanger er én av dem. Innstramningen har ført til nedgang i restaurantenes omsetning, noe bransjen klager på. Men det viser seg at konsumet er noenlunde det samme. Det betyr at folk drikker mer hjemme. Da mener enkelte at tiltaket ikke har virket. Men i forhold til vold og utrygghet i det offentlige rom, vil det trolig være en forbedring.
SIRUS har også undersøkelser som viser at høy pris og begrenset tilgjengelighet, inkludert aldersgrenser og monopolordninger, har god effekt med tanke på å begrense konsum og skadevirkninger av alkohol.
Politiet og Kriminalitetsforebyggende råd mener begrensede skjenketider vil gi mindre vold.
Alt dette bekrefter det mange ikke har lyst å vite: Nemlig at vi burde drikke mindre. For lokalpolitikerne betyr det at upopulære avgjørelser bør tas. Kontrollene må skjerpes og kranene stenges tidligere. Da er de fulle litt mindre fulle når de skal hjem. Og den nedsatte vurderingsevnen enklere å gjenvinne.