Debatt
Frustrerte fylker
Fylkeskommunene har all grunn til å være frustrerte - og sinte -når regjeringen nå vil overføre 18.500 kilometer riksveier til dem, uten penger til å ta igjen et vedlikeholdsetterslep på 10 milliarder kroner.
At heller ikke veivesenets kompetanse skal følge med over til fylkene, er nå klart. Det første signalet om dette kom i statsbudsjettet, til kommunalministerens store forskrekkelse. Siden den gang har hun åpenbart ikke klart å flytte så mye som en kantstein i saken.
Med dette forslaget legger regjeringen helt til side veilovens krav om at veier som overføres fra ett forvaltningsnivå til et annet, skal være i forsvarlig stand. Regelen om at en ny eier ikke skal måtte ta belastningen med forfall som den forrige eier hadde ansvaret for, skal ikke gjelde staten.
Og ikke nok med det; staten varsler samtidig at det skal innføres standardkrav til veiene. Med andre ord: Fylkene overtar forfalte riksveier, med forpliktelser om å heve standarden, et krav staten ikke har stilt til seg selv. Det har de ingen sjanse til å klare. Det vet også brukerne av veiene, som selvsagt frykter at forfallet vil fortsette.
Regjeringens forslag er det siste, knusende slaget mot en allerede fallert regionreform. Ansvaret for veiene var den eneste oppgaven av betydning igjen av den en gang så høyt profilerte reformen, som skulle gi oss slagkraftige, utviklingsorienterte regioner og styrke demokratiet.
Dette kan regjeringen gjøre uten fare for politiske omkostninger i et valgår, fordi den jevne velger er mer opptatt av standarden på veiene enn hvem som forvalter dem. Tvert imot kan regjeringen, hvis dette blir gjennomført, lene seg tilbake og skylde på fylkeskommunene når klagene på trafikkfarlige og næringslivsfiendtlige veier kommer.
Slik kan det mest konkrete resultatet av regionreformen bli til en real bjørnetjeneste for fylkene og de som bruker veiene - med mindre Stortinget tar grep og sørger for å få orden på de økonomiske forholdene.