Frp kan være i ferd med å sprekke

Den første meningsmålingen som ble tatt opp i det nye året, viste at regjeringspartiene hadde gjenerobret det flertallet som de mistet for mer enn et år siden. I seg selv betyr ikke målingen noe - nå for tiden er det store sprik fra gallup til gallup, både i tendenser og i tall. Den var likevel interessant, fordi den bekreftet en tendens som har vært tydelig siden november: Fremskrittspartiet er på vei ned - i et ganske raskt tempo.

Det skulle egentlig bare mangle at ikke partiet falt noe. Fremskrittspartiet var i fjor på et stabilt høyere nivå på meningsmålingene enn noen gang før. Selv om den «dårlige» TV 2-målingen fra uken etter nyttår skulle bli omgjort til valgresultat, vil Siv Jensen fremstå som en suveren seierherre på valgnatten - med en fremgang på mer enn 6 prosentpoeng i forhold til kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Det er nesten utenkelig at Fremskrittspartiet skulle havne under sin foreløpige bestenotering fra lokalvalgene på 17,9 prosent.

Likevel er det en del ting som bør være foruroligende for Frp-strategene. En av dem er at resultatene i politikken ofte måles i forhold til forventninger. En fremgang siden forrige kommune- og fylkestingsvalg kan likevel bli oppfattet som et nederlag, fordi de tillitsvalgte hadde ventet seg en enda større fremgang. Dersom partiet «bare» går fra 18 til 22 prosent, vil det være så skuffende at det kan utløse en intern debatt om veien videre.

Det er nemlig bedre grobunn for interne strategidebatter enn noen gang tidligere. Og det er viktig å understreke «strategi». Det har ikke manglet på diskusjon om de politiske sakene i Fremskrittspartiet tidligere, men nå er partiet blitt så stort at oppmerksomheten flyttes over fra sakene til strategien. Partiet må forholde seg til den problemstillingen som er aller vanskeligst for opposisjonspartier på fløyene - nemlig hvordan det skal få makt uten å bli utydelig.

Spørsmålet er enkelt og greit om det kommer til å gå med Frp som det gikk med SV. Kristin Halvorsens parti ble halvert i 2005 - da velgerne oppdaget at SV faktisk var villig til å kompromisse bort mange av sine standpunkter for å få makt.

Den nedadgående tendensen for Frp på meningsmålingene de siste månedene kan være starten på noe av det samme. Når det lekker ut interne notater som viser at Fremskrittspartiet er forberedt på å få 129 ordførere etter valget til høsten, kan det sees som et tegn på at Frp er i ferd med å bli som de andre partiene. De regner jo ikke med å få makten alene noen steder (kanskje med et eller to unntak), de skal kompromisse med de andre såkalt borgerlige.

Dersom Fremskrittspartiet blir for opptatt å få makt i de store kommunene, kan partiet oppleve at den forventede forandringens vind uteblir. I Oslo så man for fire år siden hvordan det i og for seg ikke er så vanskelig for Frp å få makt, bare man gir avkall på store nok deler av politikken. Dersom maktiveren blir like stor i mange andre store byer og kommuner, kan partiet allerede lenge før det «store» valget i 2009 oppleve det samme som SV opplevde i løpet av sommermånedene for halvannet år siden.

Fremskrittspartiets strateger vet selvfølgelig alt dette, og de forsøker å balansere alle hensynene mot hverandre. Det er vel derfor Siv Jensen med jevne mellomrom forteller at hun blir dolket i ryggen av Høyre, mens hun minst like ofte sier at det går fremover med samarbeidet på borgerlig side.

Det er vel også derfor hun i det ene øyeblikket varsler at innvandring skal bli en av partiets hovedsaker i valgkampen, mens hun ved andre anledninger lar det lekke ut strateginotater som viser at partiet er innstilt på også å jenke sin innvandringspolitikk, dersom det er prisen for å få regjeringsmakt.

Dersom Fremskrittspartiet i noen måneder fremover fortsetter å falle på meningsmålingene, blir denne balansegangen stadig vanskeligere for Siv Jensen.Frykten vil melde seg hos hennes egen for at det vil gå med dem som med SV. De vil også kravene komme - antakelig mest høylytt fra dem som vil ha et tydeligere og mindre maktorientert parti.

Men hvordan skal det gå, når partiet nå i noen år har jobbet intenst for å dyrke den typen tillitsvalgte som ønsker seg makt? Det er i ferd med å vokse fram et mellomsjikt av tillitsvalgte i partiet som trolig er like maktsugne som kollegene i andre partier.

Det kan bli noen tøffe debatter, og mye å kose seg med for Frps motstandere. De kan i hvert fall kose seg med tanken på at det kan gå slik. Valget er ikke over ennå.

Skrevet av: Aslak Bonde