Frivillighetspolitikk – et nødvendig gode

Frivilligheten er selve hjerteblodet som får lokalsamfunnet til å pulsere. På landsbasis representerer frivilligheten 115.000 årsverk og en verdiskapning tilsvarende 101 milliarder kroner! Likevel har bare 20 prosent av kommunene etablert en frivillighetspolitikk.

I Frivillighet Norge opplever vi et stort behov for mer kunnskap om frivillighet, frivillighetspolitikk og hvordan kommunene kan utvikle et tettere samarbeid med frivillige foreninger lokalt.

Frivillighet Norge er et uavhengig, interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner og har 283 medlemmer som representerer over 50.000 frivillige lag og foreninger fra alle sektorer i frivilligheten. Vi har kompetanse på hvordan kommunen, sammen med lokale lag og foreninger, kan utvikle en frivillighetspolitikk.

Levende mangfold

En frivillighetspolitikk må bygge på kunnskap om hva som finnes av lag og foreninger lokalt.

Hvorfor ikke gjøre som Bjerke bydel i Oslo kommune? Her trodde man få år tilbake at foreningslivet i lokalmiljøet rundt Veitvet lå nede. En kartlegging viste at det fantes over 70 organisasjoner der!

I dag består frivilligheten på Veitvet av et levende mangfold som er med å prege hele lokalmiljøet. Vår erfaring er at kunnskap om, og dialog med, det lokale foreningslivet er et grunnleggende premiss for å kunne identifisere suksesskriterier som fremmer vekst og utvikling i den lokale frivilligheten. I denne dialogprosessen har både kommunen og frivilligheten behov for veiledning. Vi har bistått flere kommuner med kompetanse på hvordan de sammen med lokale foreninger kan komme i gang med dialogprosesser.

Et levende mangfold av lokal frivillighet trenger næring og gode vekstvilkår for å utvikle seg. Alle kommuner har utviklet en næringspolitikk i dialog med det lokale næringslivet. Hvorfor gjør ikke flere kommuner som for eksempel Arendal, Klæbu, Asker og Skaun kommune og utvikler en egen frivillighetspolitikk?

Frivillighet Norge og KS inngikk i 2011 avtalen Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. I tillegg til å slå fast viktige prinsipper for samarbeidet, anbefaler partene i avtalen at kommunene tilrettelegger for frivillig sektor og utvikler en lokal frivillighetspolitikk. En frivillighetspolitikk konkretiserer hvilke tiltak som skal stimulere til vekst og aktivitet i foreningslivet.

Behov for helhetlig politikk

De fleste har fått med seg at det har vært en økende interesse for et nærere samarbeid med frivilligheten lokalt og kommunene de siste årene. Dette har primært sammenheng med økende kommunalt ansvar på områder som integrering av sårbare grupper, folkehelse, beredskap og omsorgstiltak. Dette illustrerer nettopp behovet for en mer robust relasjon mellom kommunen og hele frivillig sektor lokalt gjennom en helhetlig frivillighetspolitikk.

En lokal frivillighetspolitikk handler om å legge til rette for at det skapes flere vinn-vinn-situasjoner både for kommunen og frivilligheten. Så hvorfor gjør ikke flere kommuner som Nittedal? Her så kommunen at det var behov for flere hender og hoder i det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet. Derfor gikk kommunen ut og spurte frivilligheten: Hvem vil bidra? Resultatet var at kommunen og flere organisasjoner «oppdaget» hverandre og inngikk et samarbeid. I dag opplever begge parter samarbeidet som en vinn-vinn-situasjon.

En frivillighetspolitikk handler også om å etablere strukturer og rammer for faste møtepunkter mellom frivilligheten og kommunen. Hvorfor ikke da gjøre som i Klæbu kommune? Her har man etablert en fast referansegruppe for samarbeid mellom frivilligheten og kommunen der hele frivilligheten har mulighet til å være representert. I flere andre kommuner arrangerer kommunen årlige møteplasser for å legge til rette for samhandling og dialog med hele bredden av frivilligheten.

Tilbyr hjelp

Frivillighet Norge tilbyr informasjonsmøter både med kommuneledelsen og det lokale foreningslivet. I møte med kommuneledelsen fokuserer vi på hvilke gevinster som ligger i å inngå en tettere dialog med lokale lag og foreninger og hvordan frivillige organisasjoner kan være samarbeidspartnere for kommunen. Målgruppen er kommunestyret eller formannskapet.

I møte med foreningene fokuserer vi på frivillighetens rolle og medvirkning for utvikling av lokalsamfunnet og verdien av dialog og samarbeid med kommunen. Målet er å stimulere til at kommunene igangsetter prosesser for å utvikle en frivillighetspolitikk. Opplegget er kostnadsfritt, men må tilrettelegges av kommunene.

For å lykkes, mener Frivillighet Norge at kommunene må formalisere sin frivillighetspolitikk ved å forankre den politisk gjennom vedtak i kommunestyret. En frivillighetspolitikk må utarbeides i dialog med frivillige lag og foreninger for å gi den legitimitet blant dem den gjelder. Dette øker sjansen for at det oppstår vinn-vinn-situasjoner som gir gevinster for begge parter i samarbeidsrelasjoner.