Frihet uten ansvar

Ukebrevet Mandag morgen presenterte nylig en omfattende undersøkelse av klimaarbeidet i kommunene. Svarene fra ordførerne er dyster lesning for dem som mener at den kommunale innsatsen er viktig for å redusere de norske utslippene av klimagasser. Til tross for at de fleste nå erkjenner alvoret i klimatrusselen, har svært få kommuner vedtatt miljø- og energiplaner som inneholder mål for reduserte klimagasser.

Resultatene viser at det har skjedd svært lite siden CICERO Senter for klimaforskning gjorde en tilsvarende undersøkelse for to år siden. Det har med andre ord vært stillstand i det kommunale klimaarbeidet, til tross for det sterke klimafokuset det siste året.

Svarene i Mandag morgens undersøkelse er ikke overraskende. Lokalpolitikerne er ikke alene når det gjelder motviljen mot å forholde seg aktivt til klimaproblemene. Verre er den ansvarsfraskrivelsen som kommer til uttrykk i svarene fra kommunetoppene. Nesten 60 prosent av de spurte rådmennene og ordførerne mener statlige rammevilkår er det viktigste hinderet for effektiv klimapolitikk i kommunene. Over 90 prosent mener staten må tilføre kommunene midler for å sette dem i stand til å redusere lokale klimagassutslipp.

Det er med andre ord statens ansvar at det kommunale klimaarbeidet ligger brakk, og at kommunepolitikerne ikke er i stand til å gjøre noe for å redusere utslippene i sine kommuner.

Norske kommunepolitikere lar sjelden anledningen gå fra seg til å kreve økt lokalt selvstyre. Statsråder og andre rikspolitikere skal ikke mene mye om situasjonen i kommunene før de blir beskyldt for tvang og statlig overstyring. Det er selvsagt helt legitimt at lokalpolitikere kjemper for størst mulig frihet og lokalt handlingsrom til å utvikle et mest mulig tilpasset tilbud til sine innbyggere. Det er likevel et stort paradoks at de samme lokalpolitikerne skylder på staten, og manglende overføringer, hver eneste gang de blir stilt overfor noen tøffe prioriteringer.

Det er selvsagt ikke slik at kommunene skal bære det største ansvaret for Norges bidrag til løse de globale klimautfordringene. Tiltak må gjennomføres i et samspill mellom lokale og nasjonale myndigheter, industri og forbrukere. Et slikt samspill innebærer imidlertid at alle parter gjør sin del av jobben. Det betyr at også kommunepolitikerne blir nødt til å gjennomføre tiltak som kanskje er upopulære, og at de må bruke noe av den formidable inntektsveksten de har hatt de siste årene til å gjennomføre lokale miljøtiltak. De statlige insentivene kan selvsagt bli langt bedre enn i dag, men kommunalminister Åslaug Haga har likevel et poeng når hun fastslår at kommunene må gripe de mulighetene de har, før de klager på staten.

I denne valgkampen har vi nok en gang fått en heftig debatt om rikspolitikernes dominerende rolle i lokalvalgkampen. Det er en viktig debatt, men hele ansvaret kan ikke plasseres hos partiledere og riksmediene. Kommunepolitikerne må også vise at de ønsker og evner å drive politikk og fatte de vanskelige beslutningene. Slik er det definitivt ikke over alt. De som ikke er villige til å ta ansvar, kan heller ikke forvente å bli tatt alvorlig når de krever økt frihet og selvstyre.

Skrevet av: Erlend Skevik