Frihet under ansvar

Kommunene skulle bli en «viktig partner» i en stor finanspolitisk tiltakspakke, varslet finansminister Kristin Halvorsen (SV) fra første stund.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) ba i et brev før jul landets ordførere gjøre vedlikeholdsprosjekter klare.

Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen advarte sist uke mot å gi kommunene «hytt og pine-penger» til å pusse opp samfunnshus. Bare NHO lo.

Det er bemerkelsesverdig bred politisk enighet om å satse sterkt på kommunene i den viktige konjunkturpolitikken som nå skal i gang.

Opposisjonen på Stortinget gir sin fulle støtte. Høyre og Frp vil ha mer skattelette, KrF vil ha mer miljø og Venstre og Høyre vil ha mer til privat næringsliv. Likevel er ingen av dem imot å gi kommunene en hovedrolle.

Tiltakspakken er en tillitserklæring til kommunenes evne til raskt å omsette penger i fornuftige prosjekter og arbeidsplasser. Sånn sett er kommunene bare et middel til å redde byggenæringen fra krisen. Stillaser og kraner skal flyttes fra privatboliger og næringsbygg til skoler og sykehjem. Men resultatet er at en del av det enorme vedlikeholdsetterslepet tas igjen, og at kvaliteten på tjenestene til innbyggerne øker.

Krisepakken løser ikke mange kommuners økonomiske problemer, som finanskrisen er en viktig årsak til. Regjeringen tar ikke et politisk valg om å gjøre offentlig sektor større. Men det var heller ikke meningen i denne sysselsettingspakken.

Derfor er det overraskende at den faktisk gir 2 milliarder kroner mer i helt frie inntekter. Det er en erkjennelse av at kommunene sliter og trenger penger for å kunne ta opp lån til skolebygg, ta aksjetap og utbetale mer i sosialhjelp. Kanskje er det også en måte å holde ubehagelig kritikk unna i valgåret.

Finanskrisen og krisepakken har historiske dimensjoner. Når regjeringen har tegnet det økonomiske kartet i nasjonalbudsjettet helt på nytt, spår den nullvekst i 2009. BNP skal falle med 0,5 prosent, hardere enn noen gang siden 1931.

Tiltakene mot arbeidsledigheten er de kraftigste i Norge på 30 år, ifølge Kristin Halvorsen. I forhold til alvoret i krisen, bruker ingen andre land så sterke virkemidler.

Regjeringen er de første til å understreke usikkerheten i sine nye økonomiske prognoser. Derfor er det langt fra sikkert de har rett i at en større pakke enn 20 milliarder ville presset renta opp, og gjort situasjonen enda verre for eksportindustrien.

Økonomien kunne like godt tålt en pakke på 30 milliarder, slik enkelte økonomer, arbeidstakerorganisasjoner og Frp ønsker. Nå holder regjeringen døra åpen for flere pakker.

Regjeringens håndtering av den økonomiske nedgangen vil avgjøre om den får fortsette etter valget til høsten.

Opposisjonen anklager regjeringen for å gi veiprosjekter til sine egne i valgåret. Men enigheten er for bred til at regjeringen kan kritiseres for å ha laget en valgkamppakke.

Pakken vil imidlertid langt fra gi arbeid til alle. 4 prosent over 100.000 vil bli arbeidsløse i løpet av 2009, ifølge regjeringens nye prognoser. For dem som rammes, og for regjeringens troverdighet, vil det være en fattig trøst at ledigheten vil bli høyere i alle land rundt oss.