Fornye for å bevare

Private velferdsbedrifter er kommet i miskreditt, og «den norske modellen» omfavnes av alle. Det er gode tider for å fornye trepartssamarbeidet om kvalitetsutvikling i kommunene.

Men er det også på tide å kreve større resultater? Bør de sentrale partene bruke lokale prosjekter til å skape mer gjennomgripende fornying i kommunene – for å bevare deres rolle når eldrebølgen setter inn?

Mandag signerte Senterpartiets tredje rødgrønne kommunalminister, Liv Signe Navarsete, sin avtale om kvalitetssamarbeid med representanter for KS og arbeidstakernes organisasjoner.

Programmet har fått navnet «Sammen om en bedre kommune». Kanskje like bra at kommunene ikke får klistret enda et nytt, visjonært stempel på seg.

I regjeringsforhandlingene på Soria Moria høsten 2005 foreslo Sp-leder Åslaug Haga å gjøre «modellkommunene» til regjeringens virkemiddel for omstilling – gjennom å involvere arbeidstakerne.

Modellkommunene var et program som Jan Davidsen og det gamle Kommuneforbundet hadde startet. Med Erna Solberg (H) som kommunalminister, ble det et alternativ til konkurranseutsetting og privatisering i flere kommuner.

Våren 2006 var Haga inne på å kalle programmet Smilende kommuner, før hun signerte den første avtalen om Kvalitetskommuneprogrammet med partene i oktober.

Kunnskapen fra Kvalitetskommuneprogrammet skal tas med videre, men videreføringen har ikke vært helt sømløs.

KS har ønsket å begrense samarbeidets innhold, helst bare til sykefravær, som kommunene har en entydig interesse av å redusere. Nå er innholdet blitt tydeligere enn «sykefravær» og «kvalitet». Det er definert fire hovedtemaer: Sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme. Arbeidet på de tre første områdene skal «synliggjøres», slik at det styrker omdømmet til tjenestene og kommunen som arbeidsplass.

KS ville denne gangen ikke ha et fast, sentralt sekretariat til et tidsavgrenset program – i hvert fall ikke i Kommunenes Hus. Den nødvendige sekretariatsfunksjonen skal ligge i departementet. Faglig kompetanse på hovedtemaene skal hentes inn etter behov, og partene skal også bidra.

Det nye programmet skal styres mer nedenfra av lokale ønsker og mindre fra et byråkrati på toppen.

Både Modellkommunene og Kvalitetskommunene er blitt evaluert positivt. Sykefraværet har i det minste stanset opp med nye metoder. Nye måter å organisere tjenestene på har gitt flere fornøyde brukere og noen besparelser. Bedre samarbeid har styrket den interne kulturen og arbeidsmiljøet.

Men det har vært for vanskelig å påvise store, gode resultater. I løpet av sine fire år ga ikke Kvalitetskommuneprogrammet noen nasjonale gjennombrudd for nye måter å drive kommunale tjenester, så vidt jeg kjenner til.

Den nye avtalen understreker det lokale perspektivet, at prosjektene skal være lokalt styrt, men programmet har et større potensial for å kombinere gode lokale resultater med politisk framdrift hos de sentrale partene.

Temaene er viktige for alle partene. Sykefravær, heltid og deltid og rekruttering inneholder alle potensielle konflikter politisk og i tariffoppgjørene. Et utviklingssamarbeid på siden av disse formelle prosessene kan gi rom for å prøve ut nye løsninger, som i neste omgang kan føre til endringer i lovverket eller avtaler i arbeidslivet. Derforbør prosjekter velges strategisk, ut fra hva de kan bidra med nasjonalt, og partene må ville bruke dem på den måten.

Ingen har så langt klart å løse turnusfloken, som både kan redusere sykefraværet og ufrivillig deltid. Lokale forsøk med «Nordsjø-turnus» blir stoppet av arbeidstakerorganisasjonene sentralt. Gå «sammen om en bedre kommune» og finn en løsning!