Folkevalgte bidrar til gjenvinningssamfunnet

I en ideell verden finnes det ikke avfall. Alt ville ha kommet til nytte. Folk ville slite med å forstå hva å kaste er for noe, og kretsløpet ville nærmest vært komplett. Utopi og rosa skyer, kan man si – og det er kanskje sant. Men det er dit vi prøver å komme ved å skape gjenvinningssamfunnet.

Hvor nær kan vi komme et optimalt gjenvinningssamfunn? Kretsløpet kan kanskje aldri bli perfekt. En grunn er at vi stadig oppdager nye farlige stoffer som finnes i mange produkter, og disse må ut av kretsløpet. Dessuten inneholder avfall verdifulle ressurser både som materiale og som energikilde. Og det gjelder å finne balansepunktet mellom forskjellige typer gjenvinning. Balansepunktet vil variere fra sted til sted, avhengig av befolkningstetthet, infrastruktur og næringsgrunnlag. Én løsning er sjelden optimal overalt.

Fjernvarmeanlegg kan erstatte både olje og vannkraft til oppvarming. Biogassanlegg kan gjøre matavfall til drivstoff og jordforbedringsprodukter. Sorteringsanlegg kan øke uttaket av verdifulle materialer fra avfallet. Man kan også velge kombinasjoner av disse løsningene, eller la andre utnytte ressursene i avfallet sitt.

Uansett er det kommunen som bestemmer, og våre folkevalgte må velge en miljøriktig og kostnadseffektiv avfallshåndtering. Der de lager egne kommunalt eide selskaper, får de folkevalgte en viktig oppgave med å utøve et ansvarlig eierskap.

Valg av løsninger bør være faglig fundert. Men det er våre folkevalgte som må treffe valgene for oss. Når kommunene har handlingsrom til å gjennomføre gode tiltak, kan de også være med på å skape gjenvinningssamfunnet. Det er faktisk et bidrag til en mer bærekraftig verden.