Folkeavstemning – og eksemplet Re

Journalist Jan Inge Krossli har en interessant vurdering av bruken av folkeavstemning knyttet til spørsmålet om kommunesammenslåinger i en kommentar på Kommunal-Rapport.no 9. mars.

Jeg skal ikke gå tungt inn i alle sider ved Krosslis vurderinger. Jeg mener nok at Høyre-brevet der partiet anbefalte lokalorganisasjonene kun å akseptere resultatet av folkeavstemninger dersom det er 75 prosent oppslutning og 60 prosent flertall, er det groveste antidemokratiske signalet vi har sett av et regjeringsbærende parti i nyere tid.

Jeg mener dette overhodet ikke kan sammenliknes med Sps krav om kvalifisert flertall for å akseptere at Norge oppgir sin selvråderett til en overnasjonal organisasjon (EU). Men det kan jo Sp svare for selv. Jeg deler ikke Sps syn i dette, men forsvarer deres rett til å ha sitt begrunnete standpunkt.

Mitt anliggende er Krosslis påpekning av to forhold:

1. «Alle» partier har et prinsippløst forhold til folkeavstemninger.

2. Folkeavstemning gir legitimitet til beslutninger, dersom de kommer etter at utredninger er foretatt og man har hatt en bred debatt ute blant innbyggerne.

Jeg vil bruke Re kommune som eksempel. Kommunen er resultat av en frivillig sammenslåing av kommunene Ramnes og Våle i 2001/2002. Alle partier var tilhengere av fornuftsekteskapet mellom to like store og likeverdige nabokommuner.

Alle forpliktet seg til å respektere resultatet av folkeavstemminga. Den viste et klart flertall for ja i Ramnes, et meget knapt flertall for ja i Våle. Kommunestyret vedtok – mot én stemme fra en Sp-representant – å slå de to kommunene sammen til Re.

Dersom folkeavstemningsresultatet hadde vært motsatt, hadde sammenslåingen ikke blitt noe av. Det hadde partiene lovet velgerne. Det kalles respekt for demokratiet, og er det motsatte av Krosslis påstand om at «alle» har et prinsippløst forhold til dette.

Nå tenker sikkert Krossli på partiene sentralt, men vi er jo partier lokalt også – et poeng som bør være viktig for ei avis som Kommunal Rapport.

Nå står Re igjen foran en mulig sammenslåing – denne gang med aktuelle nabokommuner. Vi er i full gang med konsekvensutredninger, og kommunestyret har igjen vedtatt at vi skal ha en folkeavstemning – på kommunevalgdagen 14.9.

I siste kommunestyremøte la rådmannen fram en sak om håndteringen av folkeavstemminga. Denne gangen var flere av partiene uklare på hvordan de ville forholde seg til resultatet. Jan Tore Sanners antidemokratiske ideer har via usynlige tråder festet seg i hodene på enkelte: Hvor stor oppslutning, hvor stort flertall, osv.

Men – som det ble påpekt fra kommunestyrets talerstol: Det er grunn til å anta at ei folkeavstemning på valgdagen vil frambringe omtrent samme deltakelse som selve valget. Vi stiller ikke spørsmålstegn ved kommunevalgresultatet, selv om deltakelsen ikke skulle være mer enn noe over 50 prosent.

Hvorfor disse plutselige betenkelighetene ved ei folkeavstemning? Det er det samme folket – de samme velgerne!

For ordens skyld: SV lovet velgerne å respektere resultatet, uansett. Sier velgerne ja, vil SV akseptere dette. Bør ikke også det motsatte være tilfelle? At et nei fra folket betyr nei fra de folkevalgte?

Jeg håper Høyre ikke er i ferd med å få gjennomslag i de kommunale partieliter for det meget elitistiske synspunktet at du bare kan stole på folket når de stemmer ved valg – men ikke når de stemmer ved folkeavstemninger. En slik demontering av demokratiet er kanskje i Høyres EU-tro ånd, men i Senterpartiets? Venstres? KrFs? Aps?

Hva med Frp-ere, som har programfestet sterkt økt bruk av folkeavstemning? Bare ikke når det gjelder kommunesammenslåinger – for de er for kompliserte for folk flest, ifølge deres nasjonale talsmann (!).

Jeg håper folkets representanter i Re og i Kommune-Norge frigjør seg fra Høyres demokrati-reduksjonisme, og begynner å ta folkestyrets prinsipper på alvor. Valgt av folket som de er.