Fjord. Munch. Midnattssol

Fjord Norge heter ett av de mest vellykkede reiselivsprosjektene her i landet. Dette er et samarbeidsprosjekt, organisert i et aksjeselskap eid av fire fylkeskommuner og 220 reiselivsbedrifter.

Eierne er blitt enige om å samle seg om ett ord med inngang til alt Vestlandet har å by på. De har lagt markedsføringspenger i en pott. I år er de brukt til store kampanjer på metrostasjonene i London og Paris og boards foran Kreml i Moskva og langs veiene i de store spanske byene. Taxiene i Roma har vært prydet med epleblomster, blått fjordvann og nettadresse.

Fjord har de fleste hørt om. Og mange vil oppleve disse eksotiske vannveiene. Besøkstallene fra kampanjelandene har gått rett til værs. Særlig er Russland et nytt og voksende marked, selv om tyskerne er den største og mest trofaste gruppen. Vestlandet har økt besøkstallene jevnt og trutt siden Fjord Norge ble etablert i 1993.

Nå vil mange si at Vestlandet er mer enn fjorder. Det er Bryggen i Bergen, det er Flåmsbanen, og det er Jostedalsbreen. Og hva med jugendbyen Ålesund og ville vakre kyststrekninger?

Administrerende direktør i Fjord Norge, Kristian B. Jørgensen, sa det slik da han traff fylkesordførerne på deres sommermøte i forrige uke:

- Hvis jeg kaster fire appelsiner mot deg, klarer du bare å fakke én. Budskapet er essensielt, og det må spisses.

Derfor er det også ett nettsted på seks språk som er inngangsportalen til fjordriket. Men er du først der inne, finner du både vandrerhjemmet i Sogndal, guidet grottevandring i Dundalen og alle dem som tilbyr kajakkturer med instruktør. Du finner Flåmsbanen og Bryggen i Bergen også. Med hvert sitt nettsted hadde aktørene neppe hatt samme trafikken.

Fylkeskommunene skal være regionale utviklingsaktører, og fylkespolitikerne som fikk høre om fjordsatsingen, var naturligvis veldig interesserte. Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer, og hele Norge har mye å vise fram. Men vi ser ofte at land med langt dårligere tilbud og «kjedeligere» natur, trekker mer turister. Finland er et godt eksempel. God organisering og markedsføring har gjort Rovaniemi i Nord-Finland til en stor attraksjon. Vinterstid lander det charterfly fra London flere ganger om dagen. Og hva har de der, annet enn et nisseland og masse grantrær?

Spørsmålet er hvordan andre deler av Norge skal få til det Vestlandet eller finnene har klart. Hvordan kaste bare én appelsin mot turistene?

En fylkesordfører kunne fortelle at i en kommune i hans fylke er det 50 reiselivsaktører, og ingen vil samarbeide. Det blir aldri noe futt i felles fremstøt, for ingen har noe å gi. Mange nikket gjenkjennende til den historien.

Varaordfører Aud Kvalbein i Oslo var inne på at stikkordet for Oslo kunne være Munch. Kanskje burde dette være inngangsordet for hele Sør-Norge. Det bør være mulig å selge både Hvaler, Lillehammer og Arendal, hvis folk først kommer til Oslo. Midnattssol er et like opplagt stikkord for Nord-Norge.

Øverst på Rovaniemis nettsted danser en same og en nisse på en hvit strek hvor det står «Artic Circle». Slike krumspring trenger ikke norske destinasjoner å ty til. Fjord, Munch og Midnattssol holder lenge. Pluss litt samarbeid.