Fire råd om frivillighet

Frivilligheten er bra for helsa, bolyst og tillitsbyggingen i lokalsamfunnet. Derfor sier over 90 prosent av kommunene i en undersøkelse Frivillighet Norge og KS gjorde i 2014, at de ønsker tettere samarbeid med frivilligheten.

Utsiktene til samfunnsgevinster til tross: Bare 40 prosent av kommunene vil bruke ressurser på å få til et tettere samarbeid. Nøkkelen ligger i frivillighetspolitikken.

Her er Frivillighet Norges fire råd til kommuner som vil etablere frivillighetspolitikk:

1. Kartlegg den lokale frivilligheten

Frivillighetspolitikk må baseres på kunnskap. Mange kommuner tror de kjenner det lokale foreningslivet, men gjør de?

En vestlandskommune hadde kontakt med 18 foreninger og antok at det ikke var mange flere foreninger i kommunen. En kartlegging viste at antallet aktive foreninger var 137!

Det er derfor viktig at kommunen kartlegger hvor mange foreninger som finnes, hva de driver med, hvor mange som er med, hvor gamle deltakerne er, hvordan skaffer de ressurser til driften, hvor de holder til, om de samarbeider de med noen, hva de ønsker seg og hvilke planer de har for framtiden osv.

På bakgrunn av kartleggingen må kommunen beslutte hvilke tiltak som kan bidra til at det blir lettere å drive med frivillighet. Hvis kommunen trenger hjelp med kartleggingen av frivilligheten, kontakt Frivillighet Norge!

2. Etabler en møteplass

For å fremme samarbeid mellom kommunen og foreningslivet, og mellom de lokale foreningene, bør kommunen invitere alle lag og foreninger til informasjons- og samrådsmøte én eller to ganger årlig.

Møtet må ta utgangspunkt i at kommunen og foreningslivet er nærmiljøbyggere som sammen bidrar til trygge, tillitsfulle, aktive og inkluderende nærmiljøer.

Kommunikasjonen må gå begge veier. Møtene må også brukes til å drøfte gjennomføring av forenklingstiltak og kommuneplaner. Trenger kommunen hjelp med å finne en god møtestruktur eller komme i dialog med foreningene, ta kontakt med Frivillighet Norge!

3. Hjelp foreningene med byråkrati og steder å være

Kommunen bør etablere en servicefunksjon som kan hjelpe foreningene med registrering og vedlikehold av informasjon i offentlige registre, regnskapsføring, å søke momskompensasjon og lotteritillatelser osv. Foreningene bør kunne henvende seg ett sted i kommunen med alle spørsmål som berører kommunalt byråkrati.

Kommunen bør tilby foreningslivet å benytte kontorplass på bibliotek, servicetorg eller liknende, og bidra til at foreningslivet får egnete lokaler og uteområder til sine aktiviteter.

4. Anerkjenn at samarbeid med frivilligheten har en merverdi

Kommunens styringsdokumenter må pålegge ansatte å kjenne lokalt foreningsliv og anerkjenne at samarbeid med frivilligheten har en merverdi. Det styrker demokratiet og velferden, bygger tillit og tilhørighet, styrker folkehelsa og bidrar til mer inkluderende nærmiljøer.

Kommunen må anerkjenne at det verken er spesielt enkelt eller gratis å drive frivillig forening, men at det er et viktig verdivalg fordi folk verken er kunde eller bruker i foreningslivet, men deltaker og medlem.

Kommunen må se på frivilligheten som samfunnsaktører, ikke som gratisarbeidere og reserveløsning når kommunens ressurser ikke strekker til, eller som rene tjenesteleverandører.