Fest uten vert

Partienes landsmøter markerer starten på årets kommunevalgkamp, og gjennom sine taler har partilederne lagt fram partienes hovedsaker.

Så langt ser det ut til at klimaspørsmål for første gang på svært lenge vil stå sentralt i en norsk valgkamp. I tillegg vil det politiske ordskiftet igjen bli dominert av kommunale kjerneoppgaver som skole, barnehager og eldreomsorg.

På disse områdene har flere av partilederne presentert store ambisjoner. Ikke overraskende er det SV-leder Kristin Halvorsen som så langt har gått lengst. I sin tale til SV-landsmøtet kom Halvorsen med store og dyre løfter om barnehager, skolemat og flere skoletimer. I løpet av talen lovte finansministeren bort millioner av kroner på vegne av lokalpolitikerne. Halvorsen er ikke alene. Mange eldre vil trolig huske Dagfinn Høybråtens tale til KrF-landsmøtet når de skal gjøre sitt partivalg.

Flere av partiene har djerve mål for den lokale velferden. Derfor er det selvsagt både legitimt og helt naturlig at en partileder bruker sin landsmøtetale til å presentere sine løfter til velgerne. Når sentrale politikere går ut med tydelige løfter om frukt til elevene, sikre jobber til de nyutdannede lærerne og en sykehjemsplass til den pleietrengende pensjonisten, så skaper det imidlertid store forventninger hos velgerne, som i liten grad forholder seg til lokale partiprogrammer. Høyre-leder Erna Solberg har trolig rett når hun i ukens avis slår fast at summen av løftene fra ulike rikspolitikere langt overgår selv den kraftige veksten i kommunenes inntekter.

Partilederne risikerer dermed å gjøre opp regning uten vert. Slik skapes politikerforakt.

Det er bred politisk enighet om at overføringene til kommunene i størst mulig grad skal gis som frie inntekter. Det er dermed verken finansministeren eller stortingspolitikerne som til syvende og sist avgjør hvor mange barnehageplasser som etableres, hvor mange nye lærere som ansettes eller hvor mange pleietrengende eldre som får plass på det kommunale sykehjemmet. Dette bestemmes av lokale folkevalgte som ofte har helt andre prioriteringer enn partiets stortingsgruppe eller sentrale ledelse.

Nå er det selvsagt en viss sammenheng mellom partienes politikk sentralt og lokalt. I mange SV-styrte kommuner vil skole være det viktigste satsingsområdet, og de fleste Frp-ordførere vil avvise eiendomsskatt.

Årsaken til at vi har et lokalt styringsnivå er likevel at lokalpolitikerne skal ha mulighet til å prioritere ut fra lokale forutsetninger og behov. Forholdet mellom staten og kommunene har lenge vært preget av et svarteperspill der rikspolitikere og lokalpolitikere gjensidig gir hverandre skylden for manglene i det kommunale velferdstilbudet. Dette er trolig én av årsakene til sviktende interesse for lokalvalg.

Når statsråder og andre rikspolitikere kommer med kostbare løfter på områder som ligger utenfor deres ansvarsområde, risikerer de å gjøre sine egne lokalpolitikere en stor bjørnetjeneste. Det er de som blir kastet ut av kommunestyret når velgerne ikke ser resultatene.

Kristin Halvorsen gjør det helt klart at SV er rede til å gripe inn med statlig tvang overfor ulydige kommuner som ikke følger opp regjeringens målsettinger for skolen. Mye kan sies om et slikt utspill fra lederen for et parti som hevder å være tilhenger av lokaldemokrati, men SV-lederen er i hvert fall ærlig.

Det samme kan ikke sies om alle hennes kolleger.

Skrevet av: Erlend Skevik