Et dyrt problem

Pensjonskostnadene er ikke med når regjeringen lager kommuneopplegget i statsbudsjettet. Men dette er reelle forpliktelser, som sammen med større og eldre befolkning fører til at Kommune-Norge i praksis har mindre penger til tjenester neste år enn i år.

Ordførere, KS og andre i kommunesektoren kritiserer da også regjeringen for å spenne forventningene til hva kommunene skal levere for høyt, når realiteten er at det faktisk er mindre penger å rutte med.

Vi kan ha sympati for kritikken, men den til enhver tid sittende regjering vil nærmest alltid presentere kommuneøkonomien som best mulig. Unntaket er kanskje daværende kommunalminister Erna Solberg (H) på begynnelsen av dette tiåret. Men det vanlige budskapet er at kommunene får mer penger enn noen gang, og at folk har høye forventninger til at de skal levere.

Disse forventningene vil ikke synke, særlig ikke i det valgåret vi snart går inn i. Man kan heller ikke regne med at folk vil forstå forklaringene på at kommunen ikke har penger nok til å opprettholde tilbudet. 

Vi tviler på at regjeringen kommer til å ta med pensjonskostnadene som en faktor i kommuneopplegget. De eneste mulighetene kommunesektoren da har for å påvirke sine pensjonskostnader, er enten å holde igjen i lønnsoppgjørene – eller forhandle om at arbeidstakerne skal betale mer enn 2 prosent av egen lønn i pensjonspremie.

Men også her er det problemer. Å endre fordelingen av kostnader uten at det samme skjer i staten, betyr at kommunal og statlig pensjonsordning ikke lenger er lik. Dermed kan KS bli stående igjen med ett verktøy for å tøyle utgiftene – lave lønnsoppgjør. For det er vanskelig å se at Kommune-Norge i framtiden har råd til både høye lønnstillegg og en fantastisk pensjonsordning.

Skrevet av: Kommunal Rapport