Er lokalpolitikerne viktigere enn de eldre?

Alstadhaug sykehjem er ikke det eneste eksemplet på dette. I tilsynsrapporter rundt omkring meldes om flere uverdige forhold uten at det er blitt tatt affære, og slik har det vært år etter år.

Eldre får sjelden dusje, blir ikke tatt med på luftetur, får ikke intravenøst når de er alvorlig syke osv. Historiene er mange.

Noen sykehjemsbestyrere mener likevel dette er krisemaksimering, og viser til at det er helt normalt at eldre bare får en dusj hver 14. dag. De blir jo vasket. Det at beboere må legge seg om ettermiddagen, er heller ikke så ille som det høres ut. De tåler ikke mer og ønsker selv å legge seg, hevder enkelte.

Uansett forklaringer - tiden er kanskje inne til å snu litt på flisa. Det er ikke gitt at lokalpolitiske hensyn bør være overordnet når slike forhold avdekkes.

Regjeringens høyttenkning om å tvinge kommunene til å gi en bedre omsorg ved å gi bøter og bindende forskrifter, kan være ett skritt i riktig retning. Spørsmålet er bare om forskriftene blir bindende og effektive nok. For 14 dager siden sa sosialministeren at det er dagens veiledende krav til kvalitet som skal endres til en forskrift. Kommunene skal kunne stille krav til innholdet i sine tjenester, enten i privat regi eller egen regi. Med andre ord her kan det lett bli «bukken som passer havresekken».

Helseministeren fulgte opp sist uke med å si at han vurderer bøtelegging av kommuner som neglisjerer eldreomsorgsforskriftene. Selv tviler jeg på om dette vil gi de eldre en garantert bedre omsorg. Problemet i dag er ifølge kommunene at de enten har for dårlig økonomi, problemer med å få tak i fagpersonell nok, eller at sykehjemmene er organisert på feil måte. Hvis problemet er økonomi og fagpersonell, er neppe bøter svaret. Da må det da være bedre å gå inn med krisehjelp til de kommunene som er verst stilt. Det ville være et brudd med etablert praksis selvfølgelig, men hva så?

Parolen har lenge vært at kommunene selv vet best hvordan eldreomsorgen skal utformes ut fra lokale forhold. Kommunenes Sentralforbund (KS) har i alle saker kjørt fram krav om mer rammeoverføringer, mindre øremerking og detaljstyring.

Jeg skjønner årsaken til kravene. Staten har over tid påført kommunene mye unødvendig byråkrati, lover og regler. Men det må aldri bli slik at det lokale selvstyret og hensynet til lokalpolitikerne prioriteres foran hensynet til de eldre. Det viktigste må være hvordan de eldre skal få den omsorgen de desperat trenger. Det må være hovedfokus, ikke hvorvidt lokalpolitikerne føler seg tråkket på. Stortingets eldresatsing er et dårlig eksempel i så måte.

Ifølge statssekretær Osmund Kaldheim tyder innkomne rapporter på at de kommunene som hadde et rimelig bra tilbud til de eldre fra før, var raskest ute med å søke om tilskudd da eldrepengene skulle fordeles. Byer og kommuner med dårlig tilbud var senere ute. I verste fall kunne de fått nei, fordi pengepotten allerede var fordelt. Men heldigvis reddes de av ekstrabevilgninger og en streng fordeling i siste runde.

Ja, hva hadde skjedd hvis staten hadde øremerket de 30-40 milliardene til «versting-kommunene» fra starten av? Da ville vi fått høre at det å premiere «verstingkommuner» ikke går an, av hensyn til dem som har gjort jobben sin. Synd!

Skrevet av: Kirsten Kopland