Er KS i ferd med å forlate den norske velferdsmodellen?

KS hadde nylig et frokostseminar om konkurranse og friere brukervalg i kommunal velferd. Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet redegjorde for hvordan regjeringen vil utvikle rammeverk for økt konkurranse i kommunesektoren. Dette ble godt supplert av adm.dir. Petter Furulund i NHO Service, og adm.dir. Vibeke Hammer Madsen i Virke. Direktør Helge Eide i KS viste blant annet til en KS-utredning om friere brukervalg i hjemmetjenesten.

Grovt oppsummert var dette innlegg som ga uttrykk for at økt konkurranse, friere brukervalg og private velferdsytere vil gi bedre og billigere tjenester. Mot disse synspunktene argumenterte Fagforbundets leder Mette Nord ved å hevde at konkurranse hindrer nødvendig tverrsektorielt samarbeid, og at valget står mellom universelle velferdsordninger styrt av det offentlige, eller markedsløsninger hvor penger følger bruker.

Økonomi først

Basert på behovet for økonomistyring, har KS i samarbeid med NHO og Virke utarbeidet en rapport om vurdering av kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren. Rapporten sier mye om kostnader, men lite om kvalitet. Dette illustrerer et av problemene vi står overfor: Økonomi går foran velferdsbehov.

Furulund på sin side hevdet at det kan spares 15 milliarder kroner ved å slippe til private aktører, og viste til lov om valgfrihet i Sverige og fritt brukervalg i Danmark. Han nevnte ikke forskingsrapporter fra Sverige og Danmark som viser at privatisering verken blir billigere eller bedre.

Men her er det noe som skurrer. Valgfrihet er basert på markedstenkning og konkurranseutsetting, og kan bli et skalkeskjul for privatisering. I kjølvannet av dette ser vi en bestiller-utførermodell, som er en del av New Public Management med et komplisert indikator-, kontroll- og målesystem, og som har store byråkratiske konsekvenser. Konkurranse forutsetter overkapasitet av personell (som vi ikke har), og det vil bety sentralisering av tjenester (private investorer vil ikke etablere seg i Distrikts-Norge). Konsekvensene av et slik system er ulikhet i tjenestetilbud avhengig hvor i landet du bor. Dette er ikke i samsvar med verdigrunnlaget for vår velferdsmodell.

Ikke rettferdig

Den norske velferdsmodellen bygger på solidaritet, rettferdighet og likhet i tjenestetilbud som sentrale verdier. Markedsløsninger og konkurranse hindrer samarbeid og kan aldri bli rettferdige. Det vil dessuten føre til et todelt velferdssystem, og et slikt system vil også endre verdigrunnlaget for vår velferdsmodell.

Petter Furulund hevder at det er konkurranse med private aktører som bidrar til bedre og billigere velferdstjenester. Da glemmer han ett av sine medlemmer, Attendo, som driver det skandaleomsuste Hovseterhjemmet i Oslo, hvor verdighetsgarantien har liten betydning.

I tillegg er Hovseterhjemmet i ferd med å nedbemanne for å spare penger. Mange ansatte som har gått på midlertidige kontrakter i fire år, står i fare for å miste jobben.

Dette er Furulund og NHO Service’ oppskrift på god og billig eldreomsorg, og Attendos visjon er «Å styrke individet». Økonomi går her foran behov og verdig eldreomsorg. NHO Service er lite troverdig i sin argumentasjon, og bekrefter at eldreomsorg må styres av det offentlige, og at private aktører ikke nødvendigvis er bedre enn offentlige.

Vern om verdigrunnlaget

Kommunesektoren er ansvarlig for en betydelig del av våre velferdsoppgaver. KS bør derfor være varsom med hvem de allierer seg med. Dersom konkurranseutsetting og privatisering blir et mål i velferdspolitikken, forlater vi verdigrunnlaget for vår velferdsmodell. KS’ oppgave er å bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten, og ikke gå om bord i et privatiseringsopplegg som åpenbart vil endre vårt velferdssystem.