Debatt

Energiomlegging for enhver pris

Resten av verden er opptatt av hvordan bygningsmassen kan utformes slik at energiforbruket reduseres. Her er myndighetene mer opptatt av å vri energibruket bort fra elektrisitet og over på noe annet. Hva det vil koste – og hvilke effekter det vil få for energiforbruket – er informasjon vi ikke finner noe sted.

I februar skrev Norsk Elvarmeforening brev til flere departementer og offentlige etater. Vi etterlyste dokumentasjon på energiforbruket med forskjellige oppvarmingssystemer. Bakgrunnen for spørsmålet er stadig tøffere regulering av retten til å benytte direktevirkende elektriske oppvarmingssystemer med panelovner og varmekabler.

Tilskuddsordninger, byggeforskriftene, og ikke minst språkbruk, har gitt elektrisk oppvarming et belastet offentlig image. Nå har regjeringen presentert nye energikrav i byggeforskriftene som skal tre i kraft fra 1. juli. Det er varslet at alle bygg over 500 kvadratmeter må dekke 60 eller 80 prosent av varmebehovet med noe annet enn direktevirkende elektrisk oppvarming. Regjeringen forbereder et praktisk forbud mot elektrisk oppvarming, uten at dette er behandlet i Stortinget.

Resten av verden er opptatt av hvordan bygningsmassen kan utformes slik at energiforbruket reduseres, men dette perspektivet er fraværende i Norge. Her er myndighetene mer opptatt av å vri energibruket bort fra elektrisitet og over på noe annet. Hva dette andre skal være – hva det vil koste – og hvilke effekter det vil få for energiforbruket – er informasjon vi ikke finner noe sted. Derfor skrev vi brevet i februar.

Norsk Elvarmeforening etterlyser de samlede samfunnskostnadene til investering, drift, vedlikehold og energiforbruk ved de forskjellige oppvarmingssystemene. Data for energibruk og kostnader må være erfaringsbaserte. Det må være virkelige verdier som legges til grunn for samfunnsplanleggingen.

Egentlig er det ufattelig at denne type elementær informasjon ikke foreligger i et samfunn som allerede har benyttet et ukjent antall milliarder på strategier for energiomlegging, og med jublende iver planlegger å bruke ytterligere gigantsummer til samme formål. Prisen betales av skattebetalerne, strømkundene og alle som eier og leier bygninger i Norge.

Mens kommuner, fylker og stat har kjempebehov for investeringer til veier, jernbane, skole, eldreomsorg, helsevesen, vedlikehold av samfunnskritiske infrastrukturer, forskning og utvikling så prioriterer staten å belaste samfunnet med enorme kostnader ved å pålegge at bygningsmassen må varmes opp med noe annet enn rimelige, vedlikeholdsfrie og utslippsfrie elektriske varmesystemer.

Staten har ikke peiling på hvilken effekt reformen vil ha på energiforbruket, og heller ikke på hva reformen vil koste. Den 5. mai svarte Kommunal- og regionaldepartementet på vårt brev: Departementet skriver bl. a:

«… oversikter og statistikk som er basert på teoretiske virkninger av ulike miljøtiltak, er ikke tilfredsstillende når det gjelder å kunne evaluere tiltak som settes i verk.»

«… Statistikk for boliger er bedre enn for andre typer bygg, men samlet er statistikken ikke egnet til å måle effekt av enkelte tiltak, f.eks. for å estimere virkning av nye krav i byggeforskriften.»

Hvordan kan regjeringen erkjenne dette kunnskapsnivået på et samfunnsområde der reformiveren bare tiltar? Norge er mer enn noe annet land i verden begunstiget med fornybar og miljøvennlig elektrisk kraft men vil forby elektrisk oppvarming, koste hva det koste vil?

I disse dager avdekkes den ene historien verre enn den andre om pengesløsingen som satte Hellas konkurs. Det blir ikke mindre pinlig når historien om den norske energiomleggingen blir satt under lupen.

Skrevet av: Jan Halvor Harsem, informasjonsansvarlig i Norsk Elvarmeforening

Powered by Labrador CMS