En tillitskapende forvaltning

Uttrykket «en tillitskapende forvaltning» er direkte hentet fra kommunelovens formålsparagraf slik det er skrevet der. Det var et stort øyeblikk for meg som odelstingspresident i 1992 å lose gjennom behandlingen av den nye kommuneloven. Etter den tid er loven stadig forbedret, og formålsparagrafen er ikke mindre viktig.

For å ha et solid grunnlag for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, må vi ha en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Dette er grunnmuren for vårt demokrati.

Fra å være folkevalgt lovgiver i 1992 er jeg nå nærmere praksis som leder av Kommunesektorens etikkutvalg. Utvalget har fått som oppdrag å styrke etikk- og antikorrupsjonsarbeidet i kommunesektoren og å være en tydelig og uavhengig stemme i saker som angår dette. Etikkutvalgets oppgave er både å få etikkspørsmål på dagsordenen blant folkevalgte og ansatte og å være veileder gjennom å avklare og synliggjøre  dilemmaer og gråsoner. På vegne av utvalget har jeg nylig sendt ut et brev til ordførere, rådmenn og ledere i kommunale bedrifter hvor ønsket om dialog og innspill om etiske spørsmål er et viktig budskap.

Min oppfordring er: Sett brevet på dagsordenen ved første og beste anledning, og diskuter hvilke etiske utfordringer dere vil ta fatt i! Vi trenger de gode eksemplene, og vi trenger debatt om gråsonene innenfor områder som korrupsjon, varsling, regnskapstriksing, habilitet og grådighet.

Og kanskje aller viktigst: Det gjelder ikke bare kunnskap om lover og regler på området, men også kunnskap og erfaring om omgivelsenes reaksjoner. Her er vi inne på spørsmål om det som skjer mellom mennesker og som det ikke alltid er like enkelt å se konsekvensene av. For å oppnå en tillitskapende forvaltning må respekt, åpenhet og tillit drøftes.

Etikkutvalget diskuterer blant annet temaet partistøtte. Det vil si mulige utfordringer knyttet til økonomisk støtte til politiske partier på lokalt nivå. Noen tanker omkring dette vil jeg gjerne dele med leserne av Kommunal Rapport.

Grunnlaget for vårt lokaldemokrati er de politiske partiene. Partipolitisk aktivitet i fylker og kommuner sikrer viktige ideologiske debatter og er en garanti for at ulike syn kommer fram og får brynt seg på hverandre. Åpenhet og respekt for annerledes tenkende er sentrale verdier og bidrar til at også destruktive og ødeleggende ideer ikke får utvikle seg i det skjulte. Derfor er det viktig at partienes atferd i lokaldemokratiet er tilliten verdig.

Partiloven omhandler blant annet økonomisk støtte til de politiske partiene. Loven har som mål å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskete bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet. Med noen unntak er det adgang for alle til å gi bidrag til politiske partier. Loven er særdeles tydelig på at åpenhet er avgjørende. Det kreves årlige innberetninger for å kontrollere og synliggjøre dette. Beløp over 10.000 kroner skal uansett innberettes.

Men utfordringene er selvsagt til stede. Det kan for eksempel oppstå situasjoner med uheldige bindinger mellom pengestøtte og parti når det gjelder standpunkt i bestemte saker. Bare påstander om slike uheldige bindinger er nok til å skape problemer; derfor er det viktig å være åpen og klar.

For eksempel kan et kommunestyre arbeide med en reguleringssak samtidig som en person som har ytt økonomisk støtte til et parti med stor innflytelse i kommunestyret har interesser i den aktuelle saken som grunneier. Partiet som har mottatt ytelsen, har kan hende et standpunkt i reguleringssaken i tråd med bidragsyters interesser. Viktige momenter i slike saker kan også være tidsrekkefølge av de ulike standpunkt og vedtak.

En situasjon som beskrevet ovenfor, kan påvirke innbyggernes tillit til de folkevalgte, selv om ytelsen er mottatt innenfor lovens rammer. Det kan gi et inntrykk av bindinger og inhabilitet og etterlate en oppfatning om at man kan kjøpe seg til politiske vedtak.

Habilitetsspørsmålet må alltid avklares. Etikkutvalget vil oppfordre til habilitetsdrøfting også i forberedende møter i partilag og kommunestyregrupper.

I håndboka i antikorrupsjon «Beskytt kommunen!» utgitt av KS og Transparency International Norge omtales bidrag til politiske partier som et risikoområde. Det kan oppfattes som at bidrag gis for å påvirke en avgjørelse i en bestemt retning, og i så fall anses som en bestikkelse.

Så selv om det er full adgang til å gi økonomisk støtte til politiske partier, er det viktig å avklare hvordan man kan unngå at slik støtte oppfattes som uheldig binding. Her vil det være viktigere hvordan omverdenen bedømmer situasjonen enn hvordan den enkelte selv vurderer den.

Etikkutvalgets viktigste råd er at de politiske partiene lokalt formulerer og praktiserer egne habilitetsbestemmelser, basert på forvaltningslovens og kommunelovens regler – gjerne som fast post på gruppemøter!