Dreper far Per i natt?

VG brakte nylig den ufattelige statistikken som viser hva foreldre er i stand til å gjøre med sine egne barn. Jeg tenker at barnevernet sikkert har reddet mange flere fra samme skjebne. Men hvorfor klarte det ikke å redde disse barna?

Unge og nyutdannede barnevernsansatte ligger våkne om natta og lurer på om far dreper Per i natt. De lurer på om avgjørelsen om å hente Per på fredag er riktig, eller om det da vil være for sent, fortalte barnevernsleder Else Karin Bukkøy i Time til Kommunal Rapport nylig.

Tenk om det var for sent. Tenk om den nyutdannede 25-åringen snublet fatalt i sin første alvorlige sak.

Hvem ville ligge våken da, foruten 25-åringen og sjefen hennes? Hva med politikerne, som bevilget for lite penger, Bufetat som stakk av med kompetansen, og vi i pressen som skrev om de som demonstrerte, men ikke de som led i stillhet?

Norge har et fantastisk godt barnevern, sa barneminister Audun Lysbakken (SV) til pressen sist uke. Men situasjonen er alvorlig i mange kommuner, og samarbeidet mellom stat og kommune fungerer ikke godt nok, fortsatte han. Lysbakken sover også urolig, og setter nå i gang en storstilt evaluering av hele barnevernet.

 Både kommunalt og statlig barnevern, og samhandlingen mellom dem, skal gås kritisk etter i sømmene i fem forskningsprosjekter. Samtidig inviteres “hele barnevernet” til dialog om hva som bør gjøres. Endringer vil skje før denne stortingsperioden går ut i 2013, varsler statsråden.

Seks år er gått siden barnevernsreformen i 2004, da staten overtok det ansvaret fylkeskommunene før hadde hatt. Bufetat fikk regionale kontorer og fagteam, som skulle gi kommunene faglig støtte og skaffe kvalitetssikrede institusjonsplasser og fosterhjem til de aller mest utsatte barna. Men det virker ikke alltid sånn. I kommunene oppleves Bufetat ofte som en fiende som må overvinnes for at barna skal få det de trenger. Det viser køen av saker til Barnevernets tvisteløsningsnemnd.

På seks år har Bufetat samlet seg 4.400 årsverk. Kommunene nøyer seg med 3.000, selv om de fortsatt har ansvar for de aller fleste barnevernsbarna. Nå ber statsråden forskere finne ut om pengene og kompetansen når fram til barna, eller om de forsvinner i byråkrati og unødvendig dobbeltarbeid.

Statsråden tror selv han vet svaret og har alt startet på en snuoperasjon. Han kniper i Bufetats budsjetter og gir kommunene penger til 400 nye stillinger. Mest tar han fra Bufetat Region Vest, som bruker flest institusjonsplasser. Andre løsninger er billigere, og i de fleste tilfeller også bedre for barna, mener statsråden. Det er de fleste enige i, så lenge alternativer finnes.

Det er altså ikke byråkratiet som slankes når Bufetat sparer penger. De ansattes stillingsvern er kanskje sterkere enn barnas vern mot dårlige foreldre. Når nåløyet for institusjonsplass blir trangere, må flere få hjelp hjemme eller stille seg i den lange køen for et ledig fosterhjem. Hva skjer mens de venter?

Det er da de overlates til uerfarne 25-åringer, til barnevernskonsulenter i 20 prosents stillinger og kommuner som valgte å bruke Lysbakkens penger til noe annet enn barnevern.

Tenk om det er da far dreper Per. Hva skal jeg skrive da?