Dømt til å regjere

Det vakte betydelig oppsikt da SV-leder Kristin Halvorsen i forrige uke bidro til å svekke autoriteten til miljøvernminister Helen Bjørnøy i klimadebatten i Stortingets spørretime. Flere har påpekt at Halvorsen opptrådte mer som finansminister enn som SV-leder da hun ikke stilte seg bak Bjørnøys «garantier» om norske utslippskutt. Det var likevel hensynet til partiet som gjorde at Halvorsen måtte ta avstand fra utspillet.

I motsetning til Sp framstår SV ofte unødvendig forsiktige i interne stridssaker i regjeringen. Det skyldes at SV har satset så mye på dette regjeringsprosjektet at det vil gjøre ubotelig skade på partiet om samarbeidet skulle sprekke. Derfor følte Halvorsen at hun måtte ta avstand fra et utspill som åpenbart har irritert statsminister Jens Stoltenberg.

Kristin Halvorsen har brukt de siste ti årene på bringe SV i regjeringsposisjon. Hun er smertelig klar over at det ikke finnes noen rask vei tilbake til regjeringskontorene dersom det rød-grønne samarbeidet bryter sammen. Svært mange i Ap vil være skeptiske til et nytt samarbeidsforsøk dersom SV skulle bryte ut av dagens regjering. Dermed er SV nærmest dømt til å bli sittende i regjeringen ut denne perioden. Det er ikke noe godt utgangspunkt for politiske forhandlinger.

For Senterpartiet er situasjonen motsatt. Sp-lederne har i langt mindre grad satset personlig prestisje i det rød-grønne regjeringsprosjektet. Skiftet av alliansepartnere fremstår mer som et situasjonsbestemt uttrykk for den praktiske og jordnære tilnæringen til politisk samarbeid som alltid har preget Sp. Partiet vil fortsatt ha sin plass i det politiske landskapet, selv om dagens samarbeid skulle sprekke. Det gir Sp-ledelsen langt bedre kort på hånden i det politiske maktspillet.

Disse kortene har Sp-leder Åslaug Haga spilt svært godt. Gjennom flere utspill både før og etter valget har hun stilt knallharde krav til sine partnere. Så langt har strategien vært vellykket. Sp fremstår som offensivt, og med stor gjennomslagskraft i regjeringen. Kommuneøkonomien er kanskje det beste eksemplet. Alle de tre regjeringspartiene var enige om å øke kommunenes inntekter, men kommunene hadde aldri fått en vekst i de frie inntektene på 5,7 milliarder kroner i fjor dersom Haga ikke hadde banket dette tallet fast allerede under partiets valgkampåpning. Flere av hennes aller nærmeste rådgivere advarte mot en slik tallfesting, og viste til at fallhøyden ville bli enorm dersom Sp ikke fikk med seg regjeringspartnerne. Haga overbeviste sine egne, og resultatet ble som kjent en historisk satsing på en av Senterpartiets viktigste valgkampsaker. Haga satset kanskje høyt, men i trygg forvissning om at Sps framtid ikke avhenger av å lykkes med dagens samarbeid.

Nylig gjorde Sp-lederen det samme grepet i forhold til OL i Tromsø. Gjennom sin støtte til byens kandidatur har hun sikret seg mange nye venner, uansett resultat. At OL-utspillet samtidig ville irritere mange i Akersgata og i Oslo Rådhus var Haga forberedt på, men det bekymret henne neppe. Her har ikke Sp mange venner fra før.

Skal SV lykkes i regjering må partiet finne den rette balansen mellom å begeistre sine velgere og berolige sine partnere. I dag gjør de ingen av delene. Så langt har ikke regjeringsslitasjen på SV vært dramatisk, men uten en klar seier i løpet av våren kan det bli et brutalt møte med velgerne i september.

Skrevet av: Erlend Skevik