Debatt
Dette er ingen test
Vi nærmer oss valgdagen 10. september. I 431 kommuner og 18 fylkeskommuner arbeider kandidatene på spreng for å få fram sine saker. Samtidig reiser partiledere og de mest framtredende rikspolitikerne land og strand rundt for å hjelpe fram sine lokale ordførerkandidater - og for å spille ut det ene valgløftet etter det andre.
Imidlertid er det klare tegn på at velgerne har fått nok av Siv, Jens, Kristin og Erna allerede. Meningsmålingen Kommunal Rapport bringer denne uka, er krystallklar: To av tre velgere som har en mening, synes rikspolitikken får altfor mye plass i valgkampen.
Professor Jan Inge Sørbø advarer mot at rikspolitikerne egentlig ser på lokalvalget som et prøvevalg. Det har nok Sørbø rett i.
Nå er det ikke noe særnorsk fenomen at rikspolitikere anser lokalvalg som en lakmustest på regjeringens popularitet. Ei heller er det helt nytt at det blir debatt om hvorvidt rikspolitikken tar for mye plass. Det som derimot er en ny diskusjon, er om rikspolitikerne faktisk bidrar til lavere valgdeltakelse ved lokalvalget.
Det er en interessant tanke. Ikke bare stjeler rikspolitikerne oppmerksomhet fra lokale saker, slik at det blir vanskeligere for velgerne å se skillelinjene lokalt, men de bidrar også til at velgerne går lei. Hvorfor stemme, når de som krangler på TV, ikke står på valg uansett?
Høy valgdeltakelse i seg selv er ikke et mål. Noen kommer aldri til å stemme, og andre lar være fordi det er sentralbanksjefen, og ikke politikerne, som har størst innflytelse på deres hverdag. Men det er et paradoks hvis iveren etter å mobilisere velgerne faktisk kan føre til at færre stemmer.
For fire år siden prøvde Nittedal seg med egen valgdag. Flere ting gjorde at valgdeltakelsen ble lav. Men valgkampen ble utvilsomt lokal. Det er kanskje viktigere enn noen ekstra prosent oppslutning. Lokalvalget er nemlig ikke et prøvevalg. Det må rikspolitikerne innse.
opp