Debatt
Det vanskelige samlivet
En fersk analyse av kommunenes toppledelse, viser at en tredel av rådmennene slutter på grunn av samarbeidsproblemer med ordfører og øvrig politisk ledelse. Her er det mange kommuner som har noe å jobbe med. KS også.
Spenningsfeltet mellom politikk og administrasjon kan tydelig fascinere en rådmann. Det kommer også klart fram gjennom Kommunal Rapports faste intervju med nyansatte rådmenn. Men spenningen kan bli for heftig til å leve med. Her må både politisk og administrativ side ta nødvendig ansvar. Hvis ikke, kan det ende som i Elverum, der Guri Ulltveit-Moe nylig gikk av som rådmann da politikerne overkjørte henne på hvordan organisasjonen skulle være.
Som hun sier i denne avisa, bør utøvelse av lederrollen og organisering av kommunen i stor grad overlates til rådmannen. Det er ikke vanskelig å si seg enig i at praksisen bør være slik.
Politikerne må lære dette for eksempel gjennom folkevalgtopplæringen. Forskerne bak KS-rapporten ”Styrket toppledelse i kommunene”, slår fast at kommunene har en vei å gå i forhold til de folkevalgtes rolle som arbeidsgiver.
Dagens gjennomsnittsrådmann er 52 år, høyt utdannet og har lang kommunal fartstid. Rådmannen møter store krav, og hun eller han fortjener kompetent politisk ledelse. Det er for eksempel uholdbart at enkeltpolitikere går til rådmannens underordnede og pålegger dem å gjøre utredninger og prioriteringen, uten at rådmannen er involvert, slik rapporten forteller om.
Selv om ny attraktiv stilling, hensyn til familie, aldersgrense og lønn enda oftere ligger til grunn for at rådmenn går fra stillingen, er det problematisk at så mange slutter på grunn av konflikt med politisk ledelse.
I jakten på det gode samliv mellom ordfører og rådmann, mener vi at en lederavtale for rådmannen er et godt redskap. Når spillereglene er klart og formelt definert, er det lettere å unngå konflikt.
Bare halvparten av rådmennene har lederavtale. Flere kommuner bør satse på slike avtaler og opplæring i arbeidsgiverrollen for å få mindre turnover.