Det blir trangere

Gjelda stiger i rekordfart. Skatteinntektene svikter. Kommunene kutter. Ett drøyt år før kommunevalget er det lite i Kommune-Norge som minner om overflod.

Et par lokale nyheter de siste dagene kan illustrere hvordan flere nå leter etter måter å lette de økonomiske utfordringene. I Narvik foreslår det kommunale eiendomsselskapet at det kan kjøpe rådhuset, og dermed gi kommunen bedre økonomi. Dagens Næringsliv spekulerte til og med i at kommunen kan komme seg ut av Kommunaldepartementets svarteliste ved dette finurlige trikset.

Slik er det selvfølgelig ikke. Selger kommunen rådhuset, må inntektene føres i investeringsregnskapet. Avdragene og gjelda som eiendomsselskapet må betale, vil komme som husleie til kommunen. Utgiftene flyttes fra en post til en annen – om ikke kommunen rett og slett velger å bruke mindre plass enn i dag. For det er spørsmålet om Narvik kan bruke mindre areal enn i dag som virkelig vil ha noe å si for om kommunen får større økonomisk handlefrihet – ikke om rådhuset eies av kommunen, et kommunalt foretak eller et kommunekontrollert aksjeselskap.

I Hamar vil flertallet at et holdingselskap langt ute i kommunens selskapsstruktur skal ta opp milliardgjeld for å finansiere aksjekjøp og investeringer. En kommune har ikke lov til å låne for å kjøpe aksjer. Leser du avisene, blir du som privatperson frarådet det samme. Men for et aksjeselskap kontrollert av en kommune, er det lov. Så gjelder det å huske at det som er lurt og det som er lov, slett ikke alltid er sammenfallende. 

I løpet av de neste 12 månedene vil brutto kommunegjeld passere 300 milliarder kroner. Jeg husker vi laget et stort oppslag i Kommunal Rapport den gang gjelda passerte 200 milliarder. Det var i februar 2008. På to og et halvt år har brutto gjeld økt med 75 milliarder kroner, og mer vil det bli.

I 19 måneder har kommunegjelda nå hatt en årsvekst på over 10 prosent – en så lang og kraftig vekstperiode er knapt registrert tidligere. Samtidig vokser inntektene på langt nær like fort. Dermed øker gjeldsgraden, og mer av kommunens tilmålte penger neste år må settes direkte av til renter og avdrag.

Så når Hamar leter etter en måte å øke gjelda på uten at det direkte skal gripe inn i budsjettet, er kommunen på langt nær alene.

Denne uka kommer også viktige tall om skatteinntektene per juli. Så langt har inntektene vokst langt mindre enn ventet. Selv om det er svært viktige måneder igjen i skatteregnskapet, risikerer Kommune-Norge en milliardsmell mot slutten av året – noe som vil gå direkte ut over driftsresultatene og sende mange i retning den svartelista Narvik prøver å komme seg ut av.

Som rådmannen i Røyken påpeker i denne avisa, henger ikke forventningene folk har til hva kommunen skal levere, alltid sammen med hva kommunen er i stand til. Samtidig har kommunen ofte ikke noe valg. Skoler må bygges, omsorgsboliger planlegges og saksbehandlere på barnevernkontoret ansettes. Det er ikke prangende og unødvendige signalbygg som sørger for rekordvekst i kommunegjelda, men stort sett nødvendige investeringer for å gi et godt tilbud.

Kombinert med en langt dyrere befolkning neste år, vil økt gjeld spise opp de milliardene regjeringen gir i reell vekst for 2011. Det blir trangere. Det er ikke noe godt utgangspunkt for 430 ordførere og 10.000 lokalpolitikere som skal ut i valgkamp. Kuttlister gir sjelden valgseier.