Kjell Ingolf Ropstads forslag til barnevernslov bør utsettes til rettighetsutvalgets rapport er klar, mener Randi Haugland.

Kjell Ingolf Ropstads forslag til barnevernslov bør utsettes til rettighetsutvalgets rapport er klar, mener Randi Haugland.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Den nye barnevernsloven må utsettes

Barnevernsloven må behandles først etter at utvalget for bedre kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet har levert sin innstilling.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad presenterte 7. april forslag til ny barnevernslov, som nå er under behandling i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Gjeldende lov er fra 1992, men den har stadig blitt endret i samsvar med Den internasjonale barnekonvensjonen.

Det er sannsynlig at ekspertutvalget vil komme med ulike innspill til ny barnevernslov.

En modernisering av barnevernsloven er etterlengtet av mange i det kompliserte barnevernsfeltet. Politisk behandling bør likevel utsettes i påvente av at utvalget for bedre kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet blir ferdig med sitt arbeid senest høsten 2023.

Også erfaringer med barnevernsreformen som trer i kraft 1. januar 2022, vil bli viktig for å vurdere barnevernstjenestens lovpålagte oppgaver i forbindelse med kommunens tverretatlige forebygging av vold og overgrep.

Barnevernet i Norge har i lang tid fått omfattende kritikk fra brukere/klienter, forskere, tilsynsmyndigheter og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Mange kritiske rapporter er publisert etter at lovutvalget leverte sin innstilling i 2016.

En helhetlig gransking av barnevernet ble derfor foreslått for Stortinget, men Barne- og familiedepartementet ble i stedet bedt om å opprette et ekspertutvalg.

Ifølge mandatet skal utvalget både «vurdere hvordan barnevernet kan sørge for bedre kvalitet og rettssikkerhet i de mest alvorlige og sammensatte sakene», og «vurdere tiltak for å styrke rettssikkerheten i barnevernets arbeid og kvaliteten i tjenestetilbudet til barn som har et særlig omfattende oppfølgingsbehov».

Problemstillingene i mandatet berører store deler av lovforslaget. Det er derfor sannsynlig at utvalget vil komme med ulike innspill til ny barnevernslov, særlig med tanke på barnevernets plikt til deltakelse i tverretatlig samarbeid.

Sammensatte saker handler om komplekse saksforhold som krever tverrfaglig og tverretatlig bistand til barn og familier – uavhengig av om barnet skal bo hjemme eller borte. Dette innebærer at utvalget må forholde seg til barnevernsreformen, som både skal gi mer ansvar til kommunene og styrke deres forebyggende arbeid.

I dag er barnevernstjenestens kjerneoppgave å avdekke omsorgssvikt, og atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås (§ 3-1), samt medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre organer.

Dette innebærer en lovpålagt plikt til deltakelse i kommunens tverretatlige forebygging av vold og overgrep både på universelt, selektivt og indikert nivå.

I departementets lovforslag faller denne plikten bort ved at barnevernstjenestens ansvar reduseres til indisert forebygging i enkeltsaker, dvs. rettet mot problemer som allerede har oppstått.

Den internasjonale konvensjonen om barns rettigheter er tverretatlig. FNs barnekomité har derfor vært tydelig på at barnevern må starte med proaktiv forebygging i samarbeid med andre tjenester – før det blir en barnevernssak. Det er derfor sannsynlig at rettighetsutvalget vil peke på at en ensidig satsing på barnevernstjenestens myndighetsrolle kan være i strid med barns rett til helhetlig hjelp.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.