Debatt
Debatter uten endring i ti år
Vi har diskutert kommunestruktur, regioninndeling og sykefravær i dette tiåret. Det har vært store debatter. Men forandring har de ikke ført til.
Et tiår tikker mot slutten, og det er tid for et aldri så lite tilbakeblikk. En gjennomgang av 2000-årgangen av Kommunal Rapport, viser en del spådommer som ikke slo til. Og noen som absolutt gjorde det.
I nummer 1 i år 2000 skrev redaktøren en leder med den lite dristige tittelen: Nettet er fremtiden. Det var da ingen tvil om at Internett var kommet for å bli. Men kommunene hang etter på nett ved årtusenskiftet. Bare én av 14 ordførere hadde for eksempel egen e-postadresse. I dag har alle kommuner aktive nettsteder. Dokumenter er tilgjengelige elektronisk og stadig flere overfører kommunestyremøter på web-TV. E-post har selvfølgelig alle, og flere politikere blogger og er på Facebook og Twitter. Altså, de fleste kommunene har fulgt ganske bra med på den elektroniske utviklingen.
Omdømmebygging og stedsutvikling har også skutt fart siden år 2000. Kultur har fått en viktig plass når kommunene ønsker å profilere det spesielle ved sitt sted. Alle festivalene og byutviklingsprosjekter som i Drammen, er eksempler på dette. Vi har også fått stadig flere steder som ønsker å kalle seg by. For noen bare et ord. For andre noe de vil leve opp til.
For tjenestene har kvalitetsutvikling stått i sentrum. I år 2000 var sykehjemsbygging i Spania den store saken. «Alle» hadde sydenplaner. I dag finnes slike plasser i beskjedent omfang. Eneromsreformen på sykehjem er derimot fullført og har ført til store forbedringer i eldreomsorgen.
For de små har vi nå full barnehagedekning. Og i skolen er det blitt et stort fokus på resultater og innhold, også fra kommunestyrenes side. Kommunene har fått arbeidsgiveransvaret for lærerne og har nå det hele og fulle ansvaret for skolen.
Så noen forandringer har det vært. Men det kommunale tiåret vil også huskes for tre debatter som ikke førte til forandring.
I år 2000 spurte Kommunal Rapport lokalpolitikerne om de trodde vi ville ha færre enn 400 kommuner om ti år. Seks av ti svarte ja. Da hadde vi altså 435 kommuner – i dag 430. Til tross for at vi har hatt en borgerlige regjering i det siste tiåret – Bondevik II, med Erna Solberg som kommunalminister – med klare mål om færre kommuner, har Småkommune-Norge stått hardt imot. Debatten om kommunestruktur stoppet opp, blant annet fordi man først ville vite hvilke forandringer som kom på regionnivå.
Regiondebatten startet med store vyer, men lite skjedde. Vi har fremdeles 18 fylkeskommuner pluss Oslo. Fra nyttår får de noen nye oppgaver for å fylle tomrommet etter sykehusene, som gikk til staten i 2002.
Strukturdebatten kommer trolig opp igjen når helsereformen skal gjennomføres. Mange kommuner, men slett ikke alle, er flinke til å samarbeide. Og kommuner med mindre enn 15.000–20.000 innbyggere er nødt til å finne løsninger med sine naboer.
En annen diskusjon som hele tiden kommer tilbake, gjelder sykefraværet. Den har også preget dette tiåret. Mens vi diskuterer, stiger fraværet. IA-avtalen gir ikke lavere sykefravær. Prosjekter virker mens de pågår, men så skvetter fraværet opp igjen. Regjeringen prøver nok en gang å stramme inn i sykefraværsordningen. Ved tiårets utgang er debatten der den var for ti år siden.
Spørsmålet er om det samme kan skrives om ti år – ellerblir behovet for forandring så overmodent at struktur og sykefraværsordning ikke vil være til å kjenne igjen i 2020?