De unge må med i kommunereformen

Målet for de fleste kommuner er å skape et samfunn der unge ønsker å etablere seg med hjem og jobb. Et grunnleggende steg mot å nå dette målet er å gi unge stolthet og identitet til hjemstedet sitt. Hvordan bidrar jeg til dette i min kommune?

Det kan gjøres gjennom å involvere og skape engasjement. I arbeidet med kommunereformen har alle kommunene ansvar for å gjennomføre prosesser og vurdere sammenslåing. Ungdommen må tas med i disse diskusjonene.

La ungdommen tenke selv. Det er en av konklusjonene til Trøndelag Forskning og Utvikling i en studie gjennomført på oppdrag fra Kompetansesenter for distriktsutvikling – Distriktssenteret. Studien undersøker ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid.

Interesse fra ordførere og rådmenn blir trukket fram som suksesskriterier i studien. De må aktivt etterspørre synspunkter, bidra til raus involvering og etterspørre unge som kompetente innbyggere. Anerkjennelse av ungdomsrådene som arena for medinnflytelse blir løftet fram.

Samspillet mellom det «å slippe til» og det «å slippe løs» peker seg ut. Strukturene må gi unge et handlingsrom, samtidig som deres egne initiativ, tanker og drømmer for framtiden blir hørt. Prosessene som skal settes i gang lokalt og regionalt i forbindelse med kommunereformen, bør ta aktive valg med tanke på hvem som involveres og hvordan.

Regionalt ungdomsarbeid gir lokal aktivitet, viser en kartlegging Distriktssenteret har gjennomført av regionale ungdomsråd i Hallingdal og Nord-Troms. Regionrådene har sluppet unge til, og de unge har tatt ballen og arbeider med saker de mener er viktige i sine lokalsamfunn. Dette er eksempel på organer som må få en stemme i prosessene som settes i gang.

Arbeidet med kommunereformen vil legge rammene for framtidens kommunestruktur. Alle landets kommuner har blitt invitert til å delta i prosesser hvor målet er å finne ut om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen skal være tilrettelegger og koordinator for de lokale og regionale prosessene.

«Nøkkelen ligger i å ha innbyggerne med på laget», framhevet kollega Anne Irene Myhr i et blogginnlegg i vår.

Organisering av tjenester får fort mye oppmerksomhet når eventuelle sammenslåinger diskuteres. Flere kommuner har mye å hente når det gjelder oppgaver knyttet til lokal samfunnsutvikling og kommunen som lokal demokratisk arena. Både som brukere av kommunale tjenestetilbud og framtidens innbyggere, er unge viktige høringspartnere, drøftingspartnere og forhandlingspartnere. De har kunnskap og synspunkter som observatører og brukere av sitt lokalmiljø.

Prosessene som settes i gang er en mulighet til å vitalisere lokaldemokratiet og skape samfunnsbevisste og engasjerte innbyggere.

I Hedmark fylkeskommune har de løftet arbeidet med medvirkning fra barn og unge. I arbeidet med satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) har målet vært å øke ungdomsdeltakelsen og kommunenes evne til å bruke ungdom som ressurs. De så at det manglet kunnskap om gode medvirkningsmetoder og gjennomførte en kursrekke for ti kommuner i fylket. Hvilken metode for medvirkning som benyttes, har betydning. Folkmøter appellerer for eksempel ikke appellerer til alle målgrupper.

I en ny veileder fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet blir fire forhold løftet fram som argumenter for medvirkning i planprosesser. Disse er: Kvalitet i plan- og beslutningsgrunnlaget, mangfold i samfunnet, eierskap og stedsidentitet og gjensidig læring og demokratiutvikling. Vi mener disse er like gjeldende i prosessene knyttet til kommunereformen.

Regjeringen og Ekspertutvalget peker på utfordringene for lokaldemokratiet kommunereformen har. Store og små kommuner har ulike demokratiske kvaliteter, men betydningen av demokrati og deltakelse står like sterkt. Det er både utfordringer og muligheter i arbeidet. Bred medvirkning tidlig kan både bidra til bedre prosesser og gode diskusjoner om lokaldemokratiet i framtiden.

Kommuneproposisjonen 2015 løfter fram betydningen av lokal forankring og gode prosesser lokalt og regionalt i arbeidet med kommunereformen. Det er viktig å ivareta interessene til ulike grupper og geografiske deler av kommunen. Et grep er å ha med ungdomsrepresentanter i arbeids- og drøftingsgrupper.

Kommunen som demokratisk arena er viktig for gode lokalsamfunn. Nærmiljøer med samfunnsbevisste og engasjerte innbyggere vil ha betydning for framtidens kommuner. Derfor må ungdom inviteres inn i prosessene i forbindelse med kommunereformen. Distriktssenteret håper du vil bidra til at ungdommen i din kommune blir involvert i arbeidet med kommunereformen.