Data om sosialhjelp i 2007

Det er viktig å være oppmerksom på at veiledende satser ikke er sterkt styrende for sosialkontorenes praksis og faktiske utbetalinger til sosialhjelp. En undersøkelse fra 2006 «Fastsetting av satser, utmåling av økonomisk sosialhjelp og vilkårsbruk i sosialtjenesten» (Telemarksforsking 2006 - Solveig Flermoen m.fl.) konkluderer blant annet:

• Det er lite sammenfall mellom nivået på satsene og nivået på de faktiske utbetalingene i den enkelte kommune. De faktiske utbetalingene er vanligvis høyere enn satsene. Over tid synes imidlertid nivået på satsene å påvirke de faktiske utbetalingene.
• Variasjon i de kommunale satsene er blitt mindre etter innføring av statlige veiledende retningslinjer.
• Mye av årsaken til gapet mellom satser og faktisk utbetalt beløp er sannsynligvis økt bruk av tilleggssøknader til utgifter som defineres å ligge utenfor satsene. Bruken av slike tilleggsytelser vil være basert på skjønn og vil således også kunne forklare variasjonen i de faktiske utbetalingene.
• Flere kommuner har trukket ut utgiftskomponenter fra satsene og dekker i stedet dette som tilleggsytelser. Dette bidrar også til gapet mellom satsene og de faktiske utbetalingene.
• Nivået på de faktiske utbetalingene påvirker i noen grad jobbsannsynligheten til sosialhjelpsmottakerne: jo lavere sosialhjelp, desto høyere jobbsannsynlighet.

Dette betyr at når KOSTRA, Aftenposten, Kommunal Rapport, Sivilombudsmannen eller andre fokuserer på variasjonen i de kommunale satsene, er dette en størrelse som i praksis kan avvike betydelig fra de faktiske utbetalingene til sosialhjelp. Vanligvis er de faktiske utbetalingene høyere enn satsene. I lov om sosiale tjenester har lovgiver vektlagt at sosialhjelp skal utmåles etter en vurdering av den enkelte søkers individuelle behov. Når de faktiske utbetalingene avviker fra satsene, er dette derfor en kommunal praksis i samsvar med lovgivers intensjoner.

Langtidsmottakere av sosialhjelp (d.v.s.: sammenhengende mottaker av sosialhjelp i mer enn seks måneder) er den gruppen hvor sosialhjelpsordningen ikke synes å lykkes. Det er bekymringsfullt i en høykonjunktur med minimal arbeidsledighet. Når andelen langtidsmottakere iflg. KOSTRA er stabil, samtidig som totalantallet sosialhjelpsmottakere går sterkt ned, må vel dette likevel innebære at antallet langtidsmottakere går noe ned?

Det er uansett viktig at de lokale NAV-kontorene aktivt tar i bruk det nye kvalifiseringsprogrammet i forhold til denne gruppen - slik at de styrkes i arbeidsevne og kommer nærmere arbeidsmarkedet, slik Kommunal Rapport tidligere har beskrevet fra Arendal.

Kommunal Rapport nevner også at «bare 47 prosent» av sosialhjelpsmottakerne som har rett på individuell plan, har fått slik plan. Det er en frivillig sak for sosialhjelpsmottaker om han/hun vil ha utarbeidet individuell plan, slik at «bare 47 prosent» kan bero på at ikke alle har ønsket seg individuell plan.

Skrevet av: Magne Hustad