Budsjettepos 2009

Statsbudsjettet legges fram med fynd og klem.

Kanalene står i kø for å tekkes dem.

Budskapet blir formidlet som mild musikk.

Alle blir vinnere, snakk om mystikk.

Om våren grønnes det li og fjell.

Det gir forhåpninger om styre og stell.

Kveldene blir lengre, og vi får mer energi.

Da kan vi lettere overse en høstdag med tall og stri.

Den finansielle uroen spredde seg over alt på jord.

Hvem bryr seg nå om kommunesektoren her nord.

Børsen stuper og makten rystes som aldri før.

Verdier forsvinner og landet blør.

Offentlige midler pøses inn i alle land.

Selv om det var USA og Island som førte an.

Økonomien trues fra alle kanter.

Da hjelper det lite med noen hjemlige slanter.

Det går nok over, var budskapet den første tiden.

Det gjelder ikke oss var gjennomgangsmelodien.

Slik ble det ikke, men hva skal vi forsake.

Verdensøkonomien rammes og her er vi make.

Nå har hverdagen innhenter oss enten vi vil eller ei.

Festen er over, det rammer deg og meg.

Renten skal ned og blodomløpet skal stimuleres.

Med offentlig kapital skal markedet reguleres.

Det er et uvirkelig bilde og en uvanlig tid.

Klassiske motsetninger legges bi.

Renten skal ned og handelen stimuleres.

Mot nye høyder skal vi ledes.

Skattlegging i sjø har gitt kysten hardt tiltrengte kroner.

Nå blir det annerledes - det blir nye soner.

Kyst-Norge sine inntekter forsvinner hen.

Ingen kompensasjon fra oljesektoren sine menn.

Endringene her presses fram på uvirkelig vis.

Skattlegging i sjø er satt i en skvis.

Litt må vi kunne få igjen for storsamfunnets satsing.

Oljeindustrien er et eventyr, men også en belastning.

Hvem bryr seg nå om kommunenes økonomi.

Foran et valg er det normalt ingen som skal li.

Om statsbudsjettet er treffsikkert, strides vi om.

Inntektene øker, men utgiftene er som en storflom.