Budsjett for vekst – utgiftsvekst

Helsedirektoratet har beregnet at stillesitting og inaktivitet koster samfunnet minst 230 milliarder kroner i året. Hvis folk skal være mer aktive, vil seks av ti bruke nærområdet og naturen. Vi vet at godt tilrettelagte nærfriluftsområder, turveier og stier der folk bor, sammen med informasjon og motivasjonstiltak, øker aktiviteten.

Neste år er utropt til Friluftslivets år med HKH Kronprins Haakon som høye beskytter, storstilt åpning 13. januar og en flott innpakning – «Nå er det din tur» – rundt alle tiltak.

Det hadde vært en unik anledning til å gi friluftsarbeidet et løft. Vi kunne gjort en innsats for å sikre nye friluftsområder som ville vært perler til friluftsbruk for all framtid. Vi kunne tatt et skippertak for å ruste opp de offentlig eide friluftsområdene som mangler ordnet parkering, skilting, tidsmessige toaletter, attraktive aktivitetsarenaer og rasteplasser. Vi kunne ha styrket friluftsorganisasjonene og friluftsrådene slik at de kunne tatt imot nye grupper. Vi kunne gjort mye med 100 millioner ekstra.

I stedet halverer regjeringen bevilgningene til kjøp av nye friluftsområder og fryser bevilgningene til tilrettelegging, skjærgårdstjeneste, Norsk Friluftsliv og friluftsrådene. Det flyttes om på noen penger mellom departementer og tilskuddsposter, men realiteten er at staten vil bruke 10 millioner mindre på friluftstiltak i 2015. Småligheten og kortsiktigheten illustreres ved kuttet på 1 million til Den naturlige skolesekken. Mindre naturforståelse og aktivitet i skolehverdagen er resultatet.

Ingenting tyder på at vi snur trenden med nedgang i fysisk aktivitet uten et krafttak og økt ressursbruk. Aldri før har vi hatt bedre kunnskapsgrunnlag og bedre økonomiske forutsetninger for et friluftsløft. Det kan koste dyrt på framtidas helsebudsjetter om vi ikke setter inn innsatsen nå. Men regjeringen har kanskje ikke større selvtillit enn at de tror andre partier vil få den regningen?