Debatt

Brukeren skal ha styringen
For å sikre reell brukerstyring, bør kommunene benytte den anbefalte standardkontrakten for brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Dessverre ser vi at flere kommuner ikke forholder seg til at brukeren skal ha styringen over tjenesten.
Ett av årets nyttårsbarn var rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse. Fra 1. januar 2015 fikk derfor funksjonshemmete mulighet til å kunne styre sine egne liv gjennom brukerstyrt personlig assistanse.
Reformen var både etterlengtet og helt nødvendig for de tusenvis av mennesker som med BPA kan leve fulle liv, med deltakelse i samfunnet og i arbeidsliv. Regjeringen antar dette vil medføre at denne tjenesten femdobles. Myndighetene og sentrale politikere vil følge nøye opp at intensjonene med rettighetsfestingen blir fulgt opp av kommunene.
Kommunene har fått ansvaret for å tilby tjenestene, men det sentrale i BPA-ordningen er at den funksjonshemmete selv skal styre bruken av tjenesten innenfor den timerammen som kommunen har gitt. Dessverre ser vi at flere kommuner ikke forholder seg til at brukeren skal ha denne styringen.
Uten brukerstyring er ikke Stortingets intensjon om «å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen» oppfylt for brukerne.
Heldigvis er det enkelt for kommunene å tilrettelegge for BPA-ordningen, slik BPA var ment å være. Et enkelt grep er å bruke kontraktstandarden NS 8435, som er blitt utarbeidet av en enstemmig komité bestående av representanter fra oppdragsgivere (kommune), leverandører, arbeidslivsorganisasjoner og myndigheter nettopp for å også sikre forutsigbarhet, fleksibilitet og frihet for den som mottar tjenesten. Den fritar ikke kommunen for ansvaret for å gi forsvarlige tjenester, men sikrer at kontrakten mellom kommunen og leverandøren av tjenesten betyr mulighet og ikke tvangstrøye for hver enkelt bruker. Samtidig sikrer NS 8435 balanserte vilkår mellom partene.
I forordet til NS 8435 forutsettes det at det ikke foretas andre endringer av denne standarden enn det som er nødvendig på grunn av spesielle forhold ved det enkelte oppdraget. I forskrift om offentlige anskaffelser slås det fast i § 3–11 at der hvor det finnes NS/kontraktstandarder, skal disse som hovedregel brukes. Statsråden har funnet grunn til å informere offentlige innkjøpere om dette og presisert at offentlige innkjøpere må ha et bevisst forhold til eventuelle unntak fra denne type standarder.
NS 8435 har, fra den kom på markedet 1. august 2011 og fram til 1. januar 2015, vært lagt til grunn i samtlige anskaffelser av BPA. Etter rettighetsfestingen av BPA kommer nye kommuner og leverandører på banen som ikke bruker NS 8435! Hva skyldes dette?
Vi tror det handler om manglende generell kunnskap, og også om hva BPA er og hva det skal være for hver enkelt funksjonshemmet.
Noen kommuner velger kanskje å organisere sitt tilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser slik de alltid har gjort det. Ikke av vond vilje, kanskje heller av erfaringsbakgrunn den enkelte har. Det kan være at man ikke kjenner BPA godt nok til å se at det er en god økonomisk løsning.
Misforståelsen ligger i at rettighetsfestingen av BPA innebærer endringer i hvilke typer tjenester kommunen skal tilby. Det sentrale er brukerstyring, og det er der det ofte svikter hos kommunene.
Virke organiserer BPA-aktørene, og vi arrangerer 30. april et seminar for å øke kunnskapen om BPA og NS 8435 blant norske rådmenn. Vi tror den dialogen kan bidra til at kommunene kan møte hver enkelt funksjonshemmet på en bedre måte. Målet vårt er ikke at BPA-tjenestene skal bli standardiserte, men at de funksjonshemmete skal få muligheten til å bruke tjenestene slik de ønsker.
På seminaret kommer helt sentrale aktører som lederen av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Oslo kommune osv. Helsedirektoratet vil presentere og ha dialog om sitt rundskriv før det sendes ut på høring rett etter seminaret.
Kommunene har et ansvar for å tilby funksjonshemmete de tjenestene de trenger for å ha frihet i dagliglivet. En stram kontraktstandard høres kanskje ikke ut som det beste utgangspunktet for tjenester som skal treffe mennesker med vidt forskjellige behov. Sannheten er at NS 8435 nettopp sikrer at mennesker som tilsynelatende ikke er helt standard, med BPA kan leve helt standard liv, akkurat som alle andre.