Bruk handlingsrommet mot EU nå!

Av erfaring vet vi at det har stor betydning for Norge, da vi er forpliktet til å ta inn en rekke av bestemmelsene i norsk regelverk. Det betyr likevel ikke at norske politikere er handlingslammet i møte med EU. Men det krever folkevalgte som evner å bruke det handlingsrommet som ligger EØS-avtalen.

Et viktig eksempel på dette er innføringen av funksjonelt skille for kraftselskap, et EU-regelverk som setter stramme rammebetingelser for operasjonell drift for nettselskap.

Alle parter har godtatt at vi var pliktige til å innføre regelverket. Hvem og hvordan, har imidlertid vært gjenstand for debatt gjennom flere år. Årsaken er at norske myndigheter har lagt seg på en linje som er strengere enn EU.

I resten av Europa praktiseres unntak for selskap med mindre enn 100.000 nettkunder. Norske myndigheter stengte imidlertid døren ved 10.000 nettkunder. I praksis valgte dermed det daværende politiske flertallet i 2021 å se bort fra det handlingsrommet som EU har lagt opp til. Det er et handlingsrom som EU åpnet fordi regelen om funksjonelt skille ellers avler unødvendig byråkrati.

Allerede nå ser vi konsekvensene av en uforståelig streng norsk tolkning. Det er nærmere 30 nettselskaper som primært opererer i Distrikts-Norge som kan få «EU-unntak». Det fikk de ikke, og derfor må virksomhetene innrette seg etter regler som er lite tilpasset mindre aktører og distriktene de opererer i.

Det er dårlig nytt for nettkundene, for lokalsamfunn og for ansatte i selskapene. Selskaper erfarer nå at regelverket medfører unødvendige økte kostnader i millionklassen, hvert år.

Det er én side av saken, en annen er personalsituasjonen der muligheter for å utvikle, tiltrekke og beholde spesialkompetanse i lokalsamfunnene svekkes over tid. Fremtidsbildet blir ikke lysere av at unødvendig stramt rammeverk også kan tvinge fram uønsket utsettelse av tjenester, med risiko for svekket beredskap og dårligere tilrettelegging av nære lærlingplasser for lokal ungdom.

Situasjonen er med andre ord dessverre omtrent som fryktet. Og det helt uten gode begrunnelser for den strenge norske implementeringen av regelverket. Energiloven har allerede gode og virkningsfulle regler for å fange opp ulovlig kryss-subsidiering mellom nettvirksomhet og øvrige konsernselskaper, samt eventuelle brudd på nettselskapenes plikt til å nøytral likebehandling.

Myndighetenes oversikt viste ellers at det heller ikke var noen registrerte avvik på disse reglene i 2020, året før lovendringen.

Dagens regjering gir oss imidlertid håp. Ap, Sp og SV stemte for å bruke hele handlingsrommet i EU-regelverket i 2021 av hensyn til distriktenes behov for sikkerhet, beredskap og tilgang på god kompetanse.

Det er riktignok ikke tradisjon for å ta opp alle tapte saker til ny behandling ved et regjeringsskifte, men det er unntak. Dårlig rammeverk som legger snublesteiner for utvikling av arbeidsplasser og unødig byråkrati fortjener ikke et langt liv.

Når vi nå ber regjeringen om å ta opp saken om funksjonelt skille er dette også for å sende et viktig signal om hva vi trenger framover: En regjering som lytter og som er villig til å bruke hele handlingsrommet i EØS-avtalen.