Bommer med KS-kritikk

Kommunestyre- og fylkestingsrepresentantenes myndighet er gitt dem fra folket gjennom frie demokratiske valg. Det er også overfor folket representantene skal stå til ansvar for sine beslutninger. Derfor er KS skeptisk til å lovfeste andre styringsmodeller innen det lokale og regionale nivå som svekker dette prinsippet – slik som samkommunemodellen.

I et innlegg i Kommunal Rapport skyter professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Stein Østre, fra hofta mot KS hovedstyres vedtak mot lovfesting av samkommunemodellen. Når man skyter fra hofta bør man være en god skytter – ellers er det stor fare for å bomme. Jeg synes ikke at Østre i sitt innlegg demonstrerer stor treffsikkerhet, for å si det pent.

Samkommunemodellen kan enkelt forklares slik: Kommunestyrene overgir retten til å utøve myndighet på viktige samfunnsområder hvor kommunene gjennom lov er pålagt ansvaret til en ny juridisk enhet – samkommunen. Så velger de enkelte kommunestyrene selv representanter som får ansvaret for den politiske styringen av denne nye enheten. Man har altså flyttet ansvaret for å utøve myndighet fra et organ som er direkte ansvarlig overfor folket til et organ som kun har et indirekte ansvar.

Det er til forveksling likt den modellen som gjaldt for fylkestingene fram til 1975. Da besto disse av ordførere og enkelte andre representanter valgt av kommunestyrene. Erfaringene med slike indirekte valg til det regionale nivå var så dårlig at man avskaffet det, og gikk over til direkte valg. Vi ønsket fylkestingsrepresentanter med mandat direkte fra folket, og med sine lojalitetsbånd først og fremst til sine egne velgere, ikke til det organ som valgte dem. Når erfaringene med de indirekte valgte fylkestingene var så svake – hva er det da som skal gjøre at noe som er tilnærmelsesvis helt likt plutselig skal bli så bra?

KS er for interkommunalt samarbeid når kommunene mener at dette er hensiktsmessig for å sikre en effektiv tjenesteproduksjon. Det foregår i betydelig omfang allerede – over hele landet. Felles for de aller fleste av disse samarbeidene – i ulike former – er at kommunestyrene har beholdt myndighetsansvaret, men opprettet ulike samarbeidsstrukturer omkring selve tjenesteproduksjonen.

Så er det også noen svært få eksempler på at kommuner har gått lengre, og opprettet samkommuner innenfor rammen av forsøksloven. KS støtter også at enkeltkommuner som selv ønsker slike forsøk, skal få anledning til det. Det kan være hensiktsmessig med klarere rammer fra statens side for slike forsøk. Men vi opplever ikke noe sug i Kommune-Norge etter samkommunemodellen. Det er stor forskjell på å lovfeste et betenkelig og lite utprøvd prinsipp kontra å fortsette forsøk innenfor rammen av forsøksloven.

Jeg skal la Stein Østres tankebaner om FN og Jonas Gahr Støre hvile i fred. KS konsentrerer seg om lokaldemokratiet og har heller ikke uttalt seg om annet. Men jeg kan godt tenke meg å invitere Østre med på noen kommunebesøk, gjerne i kommunene i nærheten av Høgskolen i Hedmark. Da vil han sikkert kunne fastslå at verken ordfører eller formannskap er selvstendige forvaltningsenheter i den kommunale styringsstruktur, men underlagt kommunestyret. En sammenligning med samkommunemodellen, slik Østre gjør, blir direkte misvisende.

Jeg tar med glede også imot Østre på besøk i KS. Hensikten vil da være å forklare at KS ikke er et eget offentligforvaltningsnivå eller myndighetsorgan, men en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for kommuner og fylkeskommuner. Strengt tatt ville jeg trodd at dette ikke burde være noen nyhet for Østre. Men etter å ha lest innlegget hans, er jeg ikke helt sikker, dessverre. 

Skrevet av: Halvan Skard, styreleder i KS