«Bobla var død.» Lenge leve «Bobla»?

Larvik kommune har blåst liv igjen i «Bobla» – et digitalt verktøy som ble brukt i forbindelse med politiske møter i kommunen, hvor politikerne kunne fremme forslag i forkant av møtene.

For politikerne og kommuneadministrasjonen er den antakelig et praktisk og nyttig verktøy. Problemet med den oppsto da offentligheten, og først og fremst Østlands-Postens journalister, ikke klarte å følge med på debatten i kommunestyremøtene, fordi politikerne stadig refererte til det som sto i «Bobla» i debatten i møtene.

Avisa skjønte det også slik at politikerne diskuterte sakene i den digitale portalen. Siden «Bobla» var stengt for alle andre, ble det umulig å følge med.

Det som i «alle år» hadde skjedd i full åpenhet, hadde flyttet inn til et sted hvor journalistene og allmennheten ikke kunne følge med.

Østlands-Posten klaget i fjor inn løsningen til Statsforvalteren og Sivilombudet.

Sivilombudet har i to ulike uttalelser konkludert med at kommunens bruk av løsningen ikke var i tråd med kommune- og offentlighetsloven. Når noe som tidligere var del av et åpent møte flyttes ut av det, må mulighetene for åpenhet og innbyggerdeltakelse følge med.

Larvik satte bruken av «Bobla» på pause i fjor. Siden den gang har kommunestyrerepresentantene kunnet sende inn forslag til vedtak i forkant av møtene. Disse forslagene har blitt publisert på kommunenes nettsider i forkant av møtene – en fin praktisering av meroffentlighet.

Kommunen har nå tatt i bruk «Bobla» igjen. Samtidig har de, på sviktende grunnlag, kuttet meroffentligheten i de innkomne forslagene.

Bakgrunnen for at kommunen har blåst liv i Bobla igjen, er et brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet. I korte trekk konkluderer departementet med at Larviks opprinnelige bruk av «Bobla» var i strid med kommuneloven.

I brevet heter det: «At meningsutveksling og diskusjon om saker som det folkevalgte organet har til behandling, er en sentral del av folkevalgte organers saksbehandling, synes klart. All slik aktivitet skal skje i møter. En digital portal eller «møteplass», der medlemmene kan kommentere og diskutere andre medlemmers forslag til vedtak, er derfor ikke i tråd med kommuneloven (...).»

Departementet konkluderer videre, oppsummert, med at det vil kunne være mulig etter kommuneloven å sende inn forslag i forkant av møter både i digitale løsninger og til kommunenes administrasjon, så lenge det ikke settes i gang debatter og «saksbehandling» i den digitale løsningen.

Departementets konklusjon har altså gjort at Larvik kommune har blåst liv i «Bobla». Kommunen har sendt ut en veileder til politikerne, og poengtert at det ikke skal debatteres i løsningen, men at den kun skal brukes til å sende inn forslag i. Det er bra. Debatt om politiske saker kan ikke skje i lukkede fora.

Det som derimot er svært problematisk, er at kommunen samtidig har stoppet sin praksis med å publisere innkomne forslag fra politikerne i forkant.

Digitaliseringssjef Wilhelm Einen siteres i Østlands-Posten på at det «viste seg å være en praksis som står i motstrid til kommuneloven». Han sier også at det fremstår merkelig, men gir uttrykk for at de må følge departementets vurdering.

Heldigvis er kommunenes konklusjon på dette punktet feil. Kommuneloven sperrer ikke for publisering av forslag i forkant av møter. Og det ligger ingen slike sperrer i uttalelsene fra Sivilombudet.

Kommunenes tolkning av dette vil også være helt i strid med det grunnlovsfestede offentlighetsprinsippet og hele formålet med reglene om møteoffentlighet i kommuneloven. Reglene skal sikre en best mulig åpen og opplyst offentlig debatt.

At kommunen viser meroffentlighet, og publiserer innkomne innlegg i forkant av møter, er helt i tråd med dette. Hvis en skulle fulgt kommunenes tolkning, vil det ikke være mulig for den å publisere vanlige sakslister og saksdokumenter i forkant av møtene også. Slik er det selvsagt ikke.

Larvik kan, og bør, derfor gjenopprette praksisen med å publisere innkomne forslag i forkant av møtene. De kan med fordel også vise fram alt som legges inn i «Bobla». De trenger ikke å gi allmennheten tilgang til den tekniske løsningen. Det holder å ta skjermdumper av innholdet, og lime det inn igjen på en side offentligheten har tilgang til.

En slik praksis vil ikke bare gjøre det lettere for innbyggere i Larvik og pressen å følge med på hvilke saker de folkevalgte skal behandle. Det vil være helt i tråd med det grunnlovsfestede møteoffentlighetsprinsippet som gir alle rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter, og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer.

Et siste forhold som taler for at kommunen bør gjøre dette, er at det uansett antakelig er innsynsrett etter offentlighetsloven i alt politikerne sender inn. Den eneste muligheten kommunen vil ha til midlertidig å unnta dem for innsyn, er hvis en kan regne dem som interne dokumenter.

Dette er et uavklart juridisk spørsmål – både Sivilombudet og departementet hopper over å vurdere det. Men det er ikke åpenbart at dokumenter som sendes fra en folkevalgt til kommunenes administrasjon, kan regnes som interne dokumenter.

Og hvis en skulle legge til grunn at de er interne, må det uansett vurderes om det skal gis merinnsyn i dem. Det vil da være vanskelig å nekte merinnsyn i noe som snarlig skal legges fram i et åpent møte.

Det var også en av Sivilombudets hovedkonklusjoner i deres andre uttalelse om saken: «Det er vanskelig å se saklige grunner for at det skal gis mindre merinnsyn enn hva som uansett skal være offentlig i medhold av møteoffentlighetsprinsippet».

Så snart forslagene sendes ut til de andre i kommunestyret, vil kommunen også ha en plikt til å gi ut forslagene. Det er da vanskelig å se noen saklige grunner som skulle tilsi et behov for en ordning der forslagene midlertidig unntas offentlighet. Slikt blir det ikke mer demokrati og åpenhet av, men mindre.