Debatt
Best i verden på IKT?
Ambisiøse mål er bra, man skal ha noe å strekke seg etter. Kommunene trenger det. Men skal målene virke motiverende og spore til innsats, må de være realistiske.
KS har i sitt dokument «eKommune 2012-lokal agenda» vedtatt svært ambisiøse IKT-mål for kommunal sektor. Innen 2012 skal norske kommuner være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. Blant verdens beste. Verken mer eller mindre.
Skal Kommune-Norge nå de målsettingene som KS har satt, mener mange at dette i langt større grad enn slik situasjonen er nå, forutsetter integrerte og like IKT-løsninger land og strand rundt. Fagpersoner i IKT-miljøet hevder at vi ikke kan ha en situasjon hvor hver enkelt kommune velger sin spesielle løsning. En større grad av standardisering er det som skal og må til.
Jostein Harm, leder for KS IKT-fagråd er blant dem som hevder at samarbeid og større grad av statlig styring er nødvendig. Mer samarbeid, og ikke minst større grad av statlig styring forutsetter at en av kommunesektorens hellige kuer- den kommunale selvråderetten-må slaktes, eller i hvert fall slankes. Det er her KS som kommunesektorens interesseorgan må ta grep og vise vei. KS må våge å ta et tydeligere standpunkt for samordning enn de gjør i dag.
Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) har nettopp hatt til høring en rapport om felles IKT-struktur i det offentlige. Samtlige norske kommuner ble invitert til å gi sine innspill. Noen ganske få kommuner og bare en fylkeskommune valgte å følge opp henstillingen. Hva kan dette komme av? Det kan hende at vi finner noe av svaret i den virkeligheten som IKT-lederen i Krødsherad har beskrevet. Han er IKT-leder i en liten norsk kommune, samtidig som har arbeider med landmåling og planarbeid. Med den hverdagen er det ikke rart at det å utarbeide høringssvar ikke kan prioriteres svært høyt. Dagen hans handler om å få systemene til å fungere fra dag til dag.
I sin høringsuttalelse mener KS at en offentlig IKT-arkitektur må være et anbefalt rammeverk eller veiledning, og ikke en obligatorisk arkitektur for hele offentlig sektor. Igjen et forsvar for kommunal selvråderett?
KS må ta på alvor alle de små og mellomstore kommunene som ikke vil klare å følge opp de sentralt vedtatte målsettingene. Ikke fordi man ikke ser behovene for reformer på IKT-feltet, men rett og slett fordi man ikke har den kompetansen eller kapasiteten som skal til for å håndtere dette viktige saksfeltet på en god og profesjonell måte.
Den store hindringen som ligger i veien er som sagt den kommunale selvråderetten. Nå må dette prinsippet vike. KS må gjøre seg til talsmann for det mange kommune tenker og føler, og signalisere at tiden er moden for en sterkere grad av sentral styring på dette området. Det vil mange kommuner, antakelig de aller fleste, profittere på. Men aller viktigst, større grad av samordning vil gagne landets innbyggere. Til syvende og sist må det være hensynet til innbyggerne som må veie tyngst, ikke prinsippet om kommunal selvråderett.