Barnevern til det beste for barna

Så har da også kommunenes innsats på dette området økt mer enn veksten i kommuneøkonomien siden 2005. Delen av de kommunale budsjettene som går til barnevern, har økt de siste årene. Regnskapstallene for 2009 viser at kommunenes satsing på barnevernet økte med 10 prosent.

Kommunene står for 85 prosent av alle barneverntiltak, statlig barnevern for 15 prosent. Det er en alvorlig utfordring for kommunene at statlig barnevern mangler fosterhjem og andre tilrettelagte tilbud staten har ansvar for å skaffe. Da må kommunene ofte gjøre jobben selv. Tendensen de siste tre årene er at andelen tiltak i kommunal regi er økende.

Men en smal fokusering bare på barneverntiltak, saksbehandlingstid og bemanning innen barnevernet, mister man av syne den bredden som innsatsen må ha. Få tjenester er så avhengige av andre kommunale tjenester som barnevernet. Samtidig er det nødvendig med en nært samspill med det statlige barnevernet.

Staten og KS er enige om at en økt satsing på barnevern må ses i en helhetlig ramme, hvor man ser de kommunale tjenestene i sammenheng og der koordinerings- og prioriteringsoppgaven ligger på kommunalt nivå. Departementet og KS har en felles ambisjon om at de kommunale tjenestene for målgruppen må styrkes, med bedre kapasitet, samarbeid og kompetanse. I det ligger en felles forståelse av at tallet på årsverk i barnevernet og tilgrensende tjenester må økes.

I statsbudsjettet for 2010 har imidlertid regjeringen fokusert ensidig på en styrking av den kommunale barneverntjenesten, med et ønske om en økning på 400 årsverk. Det ville innebære en betydelig økning av antall årsverk, fra dagens om lag 3.000.

Denne målsettingen kom først til uttrykk da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram midt i oktober 2009. Denne framgangsmåten vitner om liten forståelse for samspillet mellom staten og kommunene, og for kommunenes budsjetteringsarbeid.

Da Stortinget i sin tid bestemte at statens føringer for kommuneøkonomien i hovedsak skulle behandles før sommeren året før kommende budsjettår (i kommuneproposisjonen), var grunnen at kommunene trenger å vite så mye som mulig om statens premisser, før kommunebudsjettene lages. I de fleste kommuner har rådmannen lagt fram sitt budsjettforslag før statsbudsjettforslaget offentliggjøres. Rådmannen har plikt til å legge fram et forslag som er i balanse. Da har rådmannen innarbeidet de elementene som Stortinget har behandlet i juni.

Rådmennene har naturligvis vurdert situasjonen for barnevernet. Noen steder blir selve barnevernet styrket, andre steder kan tilgrensende tjenester være viktigere. Men dersom kommunestyret ønsket å styrke barnevernet ytterligere, med henvisning til statens ønskemål i statsbudsjettforslaget, ville man måtte endre på rådmannens opplegg. Det gjør mange kommunestyrer hver høst. Men med dagens stramme kommuneøkonomi betyr det i realiteten at hvis ett godt formål skal styrkes, må andre formål beskjæres. Samtidig vil kommunene gjerne følge opp andre føringer fra staten, det være seg innen pleie og omsorg, forebyggende helsearbeid, barnehage eller skole, og de opplever kritikk hvis ikke disse føringene følges opp.

Dette har KS naturligvis tatt opp med staten etter at fjorårets statsbudsjettforslag ble lagt fram. Vi har faste møter der vi har dialog med regjeringens representanter om hva som kommer i statsbudsjettet og kommuneproposisjonen. Vi harderetter konstatert at det heller ikke i vårens kommuneproposisjon er varslet noe måltall (for kommunenes barnevernstjeneste 2011). Da vil det overraske om det igjen dukker opp et innsnevret mål i kommende statsbudsjett.

Likeså vil det overraske om det dukker opp et ikke varslet forslag om øremerking. Da er vi tilbake til en innsnevret forståelse av arbeidet. Behovene og mulighetene er ulike i de forskjellige kommunene. Noen ganger kan det være riktig å ansette flere folk, andre steder og andre ganger kan det være riktig i stedet å bruke midler på fosterhjem og tiltak på helsestasjoner, i barnehager og på skoler.

Det vil altså ikke være til det beste for barna hvis pengene fra staten kommer med en merkelapp hvor det står: «Må brukes til flere kommunalt ansatte. Forbudt å bruke til fosterfamilier, avlastning eller andre tiltak».

Skrevet av: Halvdan Skard, styreleder i KS