Bakerst i Nav-køen

Mange kommuner hadde ennå ikke fått sitt Nav-kontor før finanskrisen slo til. De andre hadde så vidt fått stablet på beina de første 1.200 sosialklientene som skulle få smake på arbeidslivet gjennom det nye kvalifiseringsprogrammet - regjeringens hovedgrep mot fattigdom.

Men akkurat nå er det bare én ting som gjelder på de nye Nav-kontorene: Å få betalt ut dagpenger til friske og arbeidsdyktige snekkere og selgere, som inntil nylig forsørget seg selv og betalte skatt til felleskassa. De har aldri satt sine bein på et Nav-kontor før, og oppdager til sin fortvilelse at dagpengene de har krav på, ikke dukker opp før huslånet forfaller til betaling. I sin nød blir de henvist til sosialhjelp, men får beskjed om å tømme sparekontoen først.

Skandalen er et faktum og den ansvarlige statsråd, Dag Terje Andersen, måtte svelge mange kameler på sin ferie i Egypt.

Vel hjemme bekjentgjorde han at en viktig del av Nav-reformen blir utsatt på ubestemt tid: Den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger blir ikke innført 1. oktober likevel. De Nav-ansatte har ikke tid til å sette seg inn i enda noe nytt.

Det betyr at de som i dag får attføring, rehabilitering eller midlertidig uføretrygd, skal fortsette med det. Problemet er at de ikke nødvendigvis får den hjelpen de trenger for å gå tilbake til arbeidslivet.

Arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogram var de to nye verktøyene Nav-ansatte skulle møte brukerne med. De skulle gjøre det mulig å realisere Nav-reformens mål: En mer effektiv og brukerrettet velferdsforvaltning som får flere sosialklienter og trygdede ut i jobb.

Alt det andre styret - sammenslåing av Aetat og trygdeetat til Arbeids- og velferdsetaten (Nav), samlokaliseringen med sosialkontorene og sentraliseringen av trygdesaker - skulle gjøre det enklere å nå dette målet.

Selv om reformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget, har det ikke manglet på advarsler. Én dør inn, var slagordet, selv om bare 15 prosent av brukerne trenger hjelp fra flere enn én av de tidligere etatene. De resterende 85 prosentene er bedre tjent med å møte spisskompetanse på sitt felt framfor generalister som bare kan litt om alt, påpekte forskere.

Fra kommunenes side ble det advart sterkt mot å flytte kompetanse og beslutninger vekk fra de lokale Nav-kontorene. «Komisk» og «kunnskapsløst», svarte daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i Kommunal Rapport for to år siden.

For kommunene hjelper det lite at det er den statlige Nav-etaten som ikke mestrer sin del av jobben. Som «likeverdige partnere» bak samme dør, blir problemene også deres. De vil slå ut på sosialutgiftene og muligheten til å følge opp egne brukere.

Så sent som i september i fjor avviste Nav-direktør Tor Saglie at det var tatt feilgrep i reformen. Reformen er i rute, selv om det er krevende med så mye nytt på en gang, framholdt han.

Og det er faktisk Nav-kontorer som går godt også. Der folk får pengene sine og ansatte trives, fordi de føler at de yter bedre tjenester enn før. Flere sosialklienter har fått en ny sjanse gjennom kvalifiseringsprogrammet, og flere vil få det. Men mulighetene til å få jobb etterpå, er dramatisk forverret det siste halvåret.

Det er først og fremst tragisk for sosialklienter og yrkeshemmede. Men det er også synd at Nav-reformen ikke fikk vist hva den dugde til før den ble innhentet av finanskrisen.