Debatt
Bagatelliserer feil om eiendomsskatt
Direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund (HL) kommenterer i Kommunal Rapport nr. 25 det dårlige arbeidet de har gjort med deler av sin rapport om eiendomsskatt.
Bakgrunnen for artikkelen er en rapport og pressemelding om eiendomsskatt som er utarbeidet på grunnlag av innhentet informasjon fra alle landets kommuner. Kommunene har blant annet svart på hvor mange prosent eiendomsskattetakstene utgjør av antatte omsetningsverdier. HL har så tatt utgangspunkt i en boligeiendom med markedsverdi på 3 millioner kroner og presentert en liste over de ti kommunene hvor man mener en eiendom til nevnte verdi gir den høyeste eiendomsskatten.
I mange kommuner finnes få eller ingen boliger til en slik omsetningsverdi. I sju av de ti kommunene som urettmessig er hengt ut, er det ingen boliger med skattetakst på 3 millioner. I to av kommunene er det henholdsvis kun to og fem av alle boligeiendommer som har fått det skattebeløp som HL har regnet seg fram til.
Når HL velger å se helt bort fra at sju av de ti kommunene overhodet ikke har eiendommer til den verdi som eksemplene bygger på, må det bety at forbundet ønsker å skape et inntrykk av et høyt skattenivå - et nivå som er hypotetisk og ikke reelt.
I Kommunal Rapport nr. 25 har direktør Batta valgt å kommentere den misvisende beregningsmåten slik: «Prinsipielt betyr ikke dette noe som helst. Forskjellene mellom kommunene blir jo det samme, uavhengig av markedsprisen. Den eneste forskjellen er at vi hadde fått et lavere tall.»
Jeg forutsetter at Batta er riktig sitert. For meg fremstår dette som en bagatellisering av klare feil i rapporten feil som har ført til at kommuner på sviktende grunnlag er hengt ut som «verstinger» på eiendomsskatt. Det gjelder ikke bare de ti som er tatt med i pressemeldinga, men HLs beregnede skatt for de fleste kommuner er for høy.
Som forklaring på en metodebruk som ikke holder mål, har Batta uttalt følgende til Kommunal Rapport:
«Vi sitter i Oslo sentrum og er vant til prisene her. Det er mulig at det ble litt for høyt, og det er bare å beklage.»
Jeg for min del finner det bekymringsverdig at huseiernes organisasjon har så dårlig oversikt over prisnivået på fast eiendom rundt om i landet.
I oppslaget i Kommunal Rapport peker Batta på at skattenivået varierer fra kommune til kommune, og gir uttrykk for liten tro på at markedsprisen er avgjørende for nivået på eiendomsskatten.
En undersøkelse KS har utført blant kommuner som skriver ut eiendomsskatt i områder utbygd på byvis, viser at det er lite hold i at markedsprisen ikke er avgjørende for nivået på eiendomsskatten. Forskjellene mellom kommunene skyldes dels at markedsverdien varierer fra kommune til kommune, dels at mange kommuner velger å begrense takstnivået til en prosentandel av estimert omsetningsverdi.
HL er vel ikke lei seg for at kommunene ikke benytter beskatningsadgangen fullt ut? Variasjonene i skattenivå har ellers sammenheng med forskjeller i skattesats og bruk av bunnfradrag. Vår undersøkelse viser at bare halvparten av kommunene benytter høyeste skattesats. Langt flere kunne ligget på høyeste sats, som er 7 promille, men erfaringsvis kjenner jeg til at kommunene setter ned skattesatsen når det gjennomføres omtakseringer. Fire av ti kommuner benytter bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. I tillegg fritar omtrent halvparten av kommunene nye boliger fra eiendomsskatt i et gitt antall år etter at boligene sto ferdig.
Dessverre finnes det ikke offisiell statistikk om eiendomsskatt på boliger. KS har imidlertid innhentet opplysninger fra kommunene om størrelsen på eiendomsskatt på boliger. Vi har tatt utgangspunkt i samme boligstørrelse som KOSTRA bruker for størrelsen på vann og avløpsgebyrene. Oversikten viser at for en enebolig i kommunesenteret på 120 kvadratmeter bruksareal oppført i 2001, utgjør eiendomsskatten i snitt 2.208 kroner. Høyeste eiendomsskatt var 5.880 og laveste 516 kroner. Jeg tror disse tall er langt mer representative enn HLs konstruertetall. Dette må da være gode nyheter for HL, som hadde trodd at eiendomsskattene var langt høyere?
KS Eiendomsskatteforum, som et faglig forum, tar ikke standpunkt til om kommunene skal ha eiendomsskatt eller ikke - det er et spørsmål som avgjøres lokalt. KS Eiendomsskatteforum er imidlertid opptatt av å spre informasjon om eiendomsskatten, og at den offentlige debatten er tuftet på et korrekt og saklig grunnlag. Slik jeg ser det, har ikke HL bidratt til dette.
Jeg er skuffet både over HLs statistikk og også at direktør Batta omtrent flåser det bort, når KS påpeker klare feil i rapporten. Jeg har oppfattet HL som en seriøs organisasjon som skal ivareta sine medlemmers interesser. KS samarbeider gjerne med HL om en forbedret statistikk. En måte å få det til på er gjennom KOSTRA-rapportering.