Debatt

Å finne lure triks som kan hjele eleven, kan bli en god besettelse, skriver Lisbeth Haugen. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke
Å finne lure triks som kan hjele eleven, kan bli en god besettelse, skriver Lisbeth Haugen. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke

Åpent brev til Per Kristian Sundnes

Jeg er lektor i den videregående skolen, og underviser på 15. året i naturfag, biologi og kjemi. Fram til nå har jeg ikke vurdert å bytte jobb.

Publisert Sist oppdatert

Prosessen med å klekke ut en idé, forberede et undervisningsopplegg og så gjennomføre, gir meg stor glede. Ofte er det elevene som setter i gang tankevirksomheten hos meg. Det kan være at det er emner i fagene mine de ikke synes er like interessant og morsomt som jeg mener, eller at et tema er vanskelig å forstå. Da kan det bli en god besettelse å finne lure triks som kan hjelpe dem.

Hva som hjelper, varierer selvsagt fra gang til gang, fra elev til elev. Det er ikke sikkert at det som fungerer det ene året automatisk vil fungere det neste. Dette gir meg en spenning som varer fra skoleår til skoleår, og driver meg til å strebe etter å bli en stadig bedre lærer.

Jevnt over jobber jeg langt mer enn de 43 timene i uka jeg jobbe for å fortjene avspaseringen min. Men, jeg liker jobben, og kan ikke tenke meg noe mer meningsfylt å fylle tiden min med.

KS mener mangt og meget om lærere og arbeidstiden deres, slik du skriver i et innlegg i Kommunal Rapport 12. desember 2013:

«Vi vil ha bort skillet mellom arbeidsplanfestet og ikke-arbeidsplanfestet tid. Som ved alle andre virksomheter, bør den som har ansvar for resultatene også ha ansvar for å disponere ressursene, gjennom dialog og konstruktivt samarbeid mellom ledelse og ansatte.»

(min uthevelse).

Jeg ser for meg følgende scenario:

100 lærere, som meg, starter på samme type skole, med samme type jobb, samme læreplaner og med samme antall elever, men altså på ulike steder i landet. Alle skal forhandle om hvor mye tid de skal bruke til undervisning, for- og etterarbeid, og hvor mye avspasering de kan kreve for eventuell overtid. Det er vel ikke unaturlig å anta at arbeidstidsavtalen kan bli ulik for disse 100?

Hva med arbeidsbyrden for lederne som skal gjennom disse forhandlingene med hver lærer/adjunkt/lektor hvert eneste skoleår? Hvordan ser KS at dette kan gjennomføres uten å øke byråkratiet i skolen (som hver eneste politiker hevder de vil redusere)?

«Og vi vil ha slutt på at lærerne i de ukene elevene er på skolen har en avtalefestet arbeidstid på mer enn 43 klokketimer pr. uke, og det finnes helt sikkert dem som jobber mer enn det også. Vi hører stadig om slitne og utbrente lærere som jobber altfor mye, samtidig som vi sterkt advares mot å forsøke å gjøre noe med det. 43 timers arbeidsuke skaper slitne og utbrente lærere, og det er faktisk skoleeiernes plikt å gjøre noe med det. Men så bør det være opp til den enkelte skole hvordan man legger opp arbeidsåret på en best mulig måte for både elever, lærere og andre ansatte.»

Jeg ser for meg et annet scenario: En lærer, som meg, har undervist elevene i biologi 2 om proteinsyntesen. Etter økta setter hun seg ved pulten, på et lærerkontor sammen med ti andre lærere. Tankene svirrer i hodet: Hvordan gikk økta i dag? Hva lærte elevene? Stadig kommer det elever innom for å snakke eller spørre om noe, en kollega må drøfte en sak eller lufte en og annen frustrasjon. Lærerne svinser inn og ut av dørene til undervisningstimer, studieøkter, elevsamtaler, fagsamtaler, foreldresamtaler, personalmøter og teammøter, mens de prøver å holde fokuset skarpt på det de skal gjøre.

Så er det tid for å hjelpe kjemielevene på VG3 med kvalitativ uorganisk analyse. Denne økta fikk hun jammen ikke forberedt seg til, siden hun ikke lenger kan jobbe på kveldstid, og dagen før var fylt med undervisningstimer og fagsamtaler. Går hun da til økta uforberedt?

Elevene er de første som merker det hvis lærerne ikke har rukket å forberede seg. De lukter det på lang avstand. Derfor forbereder vi oss. Det er imidlertid sjelden vi rekker alt innenfor de sju og en halv timene på skolen i et bråkete kontorlandskap, derfor gjør vi resten på kveldene og i helgene. Har vi ikke da et uomtvistelig krav på kompensasjon? Hvis vi skal legge fra oss arbeidet klokken fire, hva da når vi møter elevene?

En advokat ville vel neppe ha drømt om å prosedere uforberedt i en rettssak? Likeledes ville ikke jeg ha drømt om å undervise elevene mine om kjemisk analyse uten grundig planlegging. Du tror at jeg uten videre kan låne undervisningsopplegg fra annen lærer? Man må dykke inn i fagstoffet, kjenne elevene sine, vite hvor skoen trykker og planlegge undervisningen etter dette. Man må eie timene sine, det tror jeg er nøkkelen for å bli en god lærer.

Jeg har prøvd å forestille meg en vanlig tilværelse med vanlig arbeidsuke og vanlige ferier. Tanken er forlokkende på mange måter, men den er uforenlig med det å være lærer med stor L. Det er mulig det hadde gått bra med færre undervisningstimer i uken, og ikke minst færre elever å følge opp, men da hadde vel vinningen gått opp i spinningen, siden det ville krevd flere ansettelser?

Du har uttalt at du kjenner lærernes argumenter. Du har hørt oss, men har du lyttet? Et afrikansk ordtak sier at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn. Tar du ditt ansvar?

Powered by Labrador CMS