Alle skal med?

Når nominasjonsprosessen i de politiske partiene nå er i gang foran kommunevalget i 2011, spør vi oss om denne trekningen også gjelder for lokalpolitikken.

Ja, alle de etablerte norske partiene ser seg som folkepartier som ønsker å rekruttere bredt, de bestreber seg på å få med begge kjønn, etniske minoriteter, folk med ulik alder og yrkesbakgrunn og kandidater fra ulike geografiske områder.

Hva med mennesker med funksjonsnedsettelser, spør vi? Hva slags politisk medborgerskap gjelder for dem?

Deltakelse på den politiske arena er en sentral del av borgerrollen. I T.H. Marshalls klassiske utlegning om medborgerskapsbegrepet skiller han mellom sivilt, sosialt og politisk medborgerskap. Det politiske medborgerskapet er knyttet til å kunne delta i valg og å bli valgt inn i folkevalgte forsamlinger.

I hvilken grad deltar funksjonshemmede i lokalpolitikken i dag? Statistisk sentralbyrå har beregnet at andelen funksjonshemmede i Norge er 17 prosent. Tallet framkommer av analyser der innbyggere mellom 15 og 66 år selv angir om de har en funksjonsnedsettelse. En undersøkelse blant kommunestyrerepresentanter i fire fylker viste at 10 prosent av representantene definerte seg som funksjonshemmet. Det ser med andre ord ut til at det er en underrepresentasjon blant de folkevalgte som definerer seg som funksjonshemmet i forhold til befolkningen generelt.

Årsaker til underrepresentasjon kan være flere. Foruten mangelfull tilrettelegging, som vi vet er et problem, kan det handle om mangel på etterspørsel etter kandidater fra partienes side.

I hvilken grad etterspør partiene funksjonshemmede kandidater til listene? En rundspørring blant partienes partisekretærer tyder på at de møter spørsmålet med stor velvilje. De ønsker funksjonshemmede velkommen. I den grad det har vært fordommer mot aktivt å trekke dem med, mener partisekretærene at dette er under endring. Alle partiene har direkte erfaring med eller har observert dyktige politikere med funksjonsnedsettelser, og vet de kan gjøre en god jobb som folkevalgte. Men det finnes ingen bevisst strategi for å øke rekrutteringen fra denne gruppa. Det skyldes flere forhold. Funksjonshemmede er ei mangfoldig gruppe med mange ulike behov og krav til tilrettelegging, og enkelte partier vil bare forholde seg til ulike individer og ikke til grupper. Like fullt ønsker partiene å rekruttere bredt blant folk med ulik bakgrunn og erfaringer.

Men først og fremst er de fleste partiene mest opptatt av det som synes å være en framvoksende krise i rekrutteringen til denne typen frivillig arbeid. Man har nok strev med å sikre rekruttering til tjeneste for partiet og lokaldemokratiet, om man ikke også må ta særlige gruppehensyn. Det er imidlertid stor enighet blant partiene om behovet for å tenke nytt når det gjelder rekruttering, man må gå ut over de etablerte metodene som bare fanger opp dem man kjenner fra før.

Etter vårt syn er dette en tilnærming som gjør at rekruttering av personer med funksjonsnedsettelser også kan ses i nytt lys, og der man ser på de ressurser som ligger i hele den voksne befolkningen når man skal rekruttere til lokalpolitikken. Partiene har her en utfordring og en mulighet til gjennom nominasjonsprosessen å motivere nye grupper til å engasjere seg for å vitalisere det lokale folkestyret.

Vi har registrert at oppmerksomheten i liten grad har vært rettet mot i hvilken grad personer med funksjonsnedsettelser utøver politisk medborgerskap, og hvordan forholdene er lagt til rette for politisk deltakelse blantfunksjonshemmede. Å styrke funksjonshemmedes representasjon i politikken handler om å rette opp et underskudd i det norske demokratiet. Nominasjonsprosessen gir muligheter for å sikre at «alle skal med», også i lokalpolitikken.