Advarer mot forsøk med barns oppvekst

Statsråd Solveig Horne varsler gjennomgang av barnevernloven, en stortingsmelding om fosterhjem og prøveprosjekter for overføring av ansvar fra statlig til kommunalt barnevern.

Dette skjer samtidig som rapporter fra fylkesmenn forteller om mangelfull oppfølging av fosterbarn og mangler både i statlig og kommunalt barnevern. FO advarer mot å drive risikabel forsøksvirksomhet med barn og unges oppvekstvilkår.

I Aftenposten og Kommunal Rapport settes søkelyset på mangelfull oppfølging av fosterbarn. Bakgrunnen er tilsynsrapporter fra fylkesmenn. Aftenposten forteller at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utført stikkprøvekontroller av barnevernet i tre av 15 bydeler i Oslo. Flere avvik er påvist.

Kommunal Rapport har sett på situasjonen i flere fylker etter at Fylkesmannen 1. januar i år fikk ansvaret for tilsyn med det statlige barnevernet. Også her påpekes svikt i rutiner og oppfølging av barn under barnevernets omsorg.

Vårt inntrykk i Fellesorganisasjonen (FO) er at det nå iverksettes mange og store endringer på barnevernfeltet, og mange av dem sikkert kan være fornuftige. Før man går i gang med endringer i barnevernloven, prøveprosjekter for overføring av ansvar fra statlig til kommunalt nivå mm, må det tas utgangspunkt i en helhetlig nåsituasjon. For å vite hvor man skal gå, må man – som kjent – vite hvor man står.

FO savner dette utgangspunktet i arbeidet som nå igangsettes. På stadig flere områder ser vi at denne regjeringen driver politikk etter innfallsmetoden. Det blir mye hopp og sprett i forhold til punkter i regjeringserklæringen, men uten at et helhetlig og analytisk forarbeid tydeliggjøres. Dette gjelder for endringer i arbeidsmiljøloven, og nå ser vi tendensen også på barnevernsområdet. Eller er det slik at grunnlaget for det som nå gjøres, er forankret i den forrige regjeringens stortingsmelding og proposisjon?

Hver for seg kan det godt være fornuftige tiltak som foreslås på barnevernområdet. For eksempel er det mye som tyder på at det er prinsipielt riktig å overføre større ansvar for barnevernet til kommunene. De som er nærmest brukerne, kjenner brukernes behov best. Vår bekymring er at kommunene må være i stand til å håndtere det økte ansvaret. Det gjelder både økonomisk og faglig.

Barnevernet må være operativt hele tiden. For å få til en riktig oppgavefordeling, må vi se på summen av oppgaver som barnevernet skal løse, og deretter vurdere hvem som skal gjøre det. Hva skal være det helhetlige ansvaret for det kommunale barnevernet, og hva skal være oppgavene for «spesialistbarnevernet»?

Hva får regjeringen til å tro at kommunene er bedre i stand til å skaffe nok fosterhjem, når staten sliter med det samme i dag?

Uansett mener FO det er viktig å ha i mente at barnevernets utfordringer ikke kan løses gjennom oppgaveforflytning alene. Det handler, til sjuende og sist, om rammer og ressurser. Det har lenge vært en god tanke å styrke det kommunale barnevernet. Denne styrkingen blir spist opp når det statlige barnevernet reduseres, når antallet barn som trenger hjelp øker og av omfattende omstillinger. Dette ser vi i FO fram til å diskutere nærmere med statsråden når hun kommer til FOs landsstyremøte i oktober.

Ønsker regjeringen forsøk for å prøve ut en ny ansvarsdeling mellom stat og kommune, forutsetter vi at kvalitet i tjenestene sikres gjennom finansiering og tilrettelegging i samarbeid med fagfolk og tillitsvalgte. Norge har en tradisjon for å hente ut soliditet i endringer gjennom samarbeid.

Risikoen med forsøk initiert fra sentralt hold, er at beredskap i form av penger og kompetanse ikke er til stede for å lykkes. Det kan resultere i eksperimenter med barns oppvekstvilkår med store og negative konsekvenser.