Debatt
70.000 velgere tas ikke på alvor
Stortingspolitikerne tar nesten 1 million kroner i året fra lokale valglister og gir dem til de politiske partier.
Det fins lokale valglister i 40 prosent av kommunestyrene i Norge. Disse har 26 ordførere, og det er dobbelt så mange som Frp. Ved valget i 2003 fikk rene lokale lister 68.000 stemmer (3,3 prosent), og 604 kommunestyrerepresentanter.
Lokale lister forventes også å markere seg kraftig ved kommunevalget i 2007, selv om politikerne på Stortinget gjør hva de kan for å hindre dette. De politiske partier tar blant annet valglistenes stemmestøtte til egen inntekt. Dette er ikke bare umoralsk - det er et rent tyveri! I løpet av ti år har stortingspolitikerne sjudoblet bevilgningene til sine partigrupper, fra 15,9 til 109 millioner kroner. Sett på denne bakgrunn er det smålig at lokale lister ikke kan få den støtte som de rettmessig har krav på.
En lokal valgliste må ved hvert valg samle inn underskrifter fra 2 prosent av de stemmeberettigede i kommunen, begrenset oppad til 300 underskrifter, uansett hvor mange representanter de har i kommunestyret eller hvor lenge listen har eksistert. Om de har flertall i kommunestyret og ordfører, spiller ingen rolle. Ildsjeler som vil engasjere seg i lokalpolitikken, skal ikke ha noen lett oppgave.
Lokale lister har fokus på lokale saker, og enkeltsaker er ofte en utløsende faktor ved etablering. De støtter gjerne forslag fra forskjellige politiske partier, og inngår ofte i uventede allianser for å få gjennom sine hjertesaker. De lar ikke ideologisk sneversyn være til hinder for fornuftige løsninger, og de fleste lister er svært samarbeidsvillige. Valglister får av den grunn ofte kritikk i politiske miljøer og i mediene. Partipolitikere og journalister klarer ikke å skille mellom vingling og et pragmatisk forhold i enkeltsaker.
Men lokale valglister klarer seg ofte langt bedre enn det forutsetningene skulle tilsi. KOSTRA-statistikken for 2005 viser at 85 prosent av kommunene med ordfører fra en lokal eller tverrpolitisk liste har overskudd. For kommuner styrt av de politiske partier er tallene slik: Høyre 80 prosent, SV 78, KrF 73, Ap og Venstre 71, Frp 69 og Sp 67.
Valgdeltakelsen har gått ned med 37 prosent på de siste ti valg. I 2003 var den under 59 prosent, og i Harstad helt nede i 45,1 prosent. Tre av fem velgere under 30 år unnlot å stemme ved siste kommunevalg. Til sammenligning er valgdeltakelsen 20 prosent høyere i våre naboland.
Folkestyret blir gradvis erstattet av et elitestyre, og politiske partier eksisterer snart bare som rene valgmaskiner. Rikspolitikerne tror at kontakt med velgerne kan erstattes av medieeksponering og valgshow på TV. Kontakten mellom velgerne og de folkevalgte blir stadig dårligere, og misfornøyde velgere leter etter alternativer, eller blir sittende hjemme under valget.
Samtidig som valgdeltakelsen synker, er antall kommunestyrerepresentanter redusert med over 5.000 på de siste 50 år. Medlemstallene i de sju stortingspartiene har skrumpet inn fra 419.000 i 1980 til 228.000 i 2000, og stadig færre vil engasjere seg i lokalpolitikken. Det er helt åpenbart at de politiske partier ikke klarer å fange opp politiske strømninger i befolkningen.
I mange år har man forsøkt å samle valglistene i en organisasjon eller et eget parti, men så langt har dette ikke lyktes. Det er lett å forstå at mange lister ikke vil gå inn i en nasjonal partiorganisasjon, når selve begrunnelsen for å starte en lokal liste er frigjøring fra overordnede ideologier og sentral styring. Men behovet for opplæring og skolering av tillitsvalgte er minst like stort som i de politiske partier. Til dette arbeid er det nødvendig både med penger og et faglig støtteapparat.
Det er positivt at en rekke profilerte ildsjeler, med ordfører Busterud fra Hamar i spissen, nå satser på å samle inn de nødvendige 5.000 underskrifter for å etablere et eget parti. Det første møte i organisasjonen vil finne sted i begynnelsen på nyåret, og det arbeidesallerede med en politisk konferanse til høsten.
Gjennom en egen nettside vil lokale valglister kunne arbeide for å øke interessen for lokale aktiviteter og dermed bidra til større valgdeltakelse. Det arbeides nå med å skaffes midler til en slik kampanje.