– Når julen er over, blir det meste av pepperkakebyen i Bergen til matavfall, sier byplanlegger Kjersti Hjelmeland Brakstad. Her fra da hun monterte byen i 2015.

– Når julen er over, blir det meste av pepperkakebyen i Bergen til matavfall, sier byplanlegger Kjersti Hjelmeland Brakstad. Her fra da hun monterte byen i 2015.

Foto: Rune Nielsen, NTB

Har planlagt landets søteste by 31 ganger

Fjell, fjorder, småhus, slott, tårn og infrastruktur. I 31 år har byplanlegger Kjersti Hjelmeland Brakstad i Bergen planlagt for alt en fungerende pepperkakeby må inneholde.

Kjersti Hjelmeland Brakstad er trolig den personen i Norge som har planlagt flest byer. 18. november kunne hun puste ut og se utover sitt 31. verk: Pepperkakebyen i Bergen. Byen har vært på Bergens-kartet i 32 år.

– I år slet vi med å få på plass alle byggene. Lokalet er for lite. Jeg håper vi kan få et eget lokale neste år der vi kan ha mer avstand mellom husene og få på plass litt fjorder og fjell også. Det er en tett og kompakt by i år, sier hun.

Byplanleggeren anslår at 10-12.000 bergensere har vært med i bake- og byggeprosessen av de over 2.000 byggene som byen består av i år.

Både skoler, barnehager, privatpersoner, bedrifter og studenter leverer byggverk til Pepperkakebyen.

– Det er mange privatboliger, men også 20-30 borger og slott. I tillegg er det båter, biler og bondegårder, Eiffeltårn, Big Ben, Colosseum og pyramider. Noen leverer også pepperkakekatter og -hunder og ting som skal henge i tak og på vegger.

Kommentarer til tiden

Ser du noen trender i pepperkakearkitekturen?

– Folk er blitt ekstremt flinke teknisk. Vi får inn fantastiske byggverk. De har også vent seg til at det skal være hull i bunn, så det blir plass til lys. Av og til er det også kommentarer til tiden, som bybanen, demonstrasjonstog og skolenedleggelser. Det synes jeg er veldig bra, så lenge det ikke krenker folk. Men reklame blir sensurert, sier Hjelmeland, som er illustratør og grafisk designer, men som sier hun føler seg som en byplanlegger.

– Jeg må legge til rette for infrastruktur og tilkomst og til ulike tilbud som butikker og transportmidler. Det skal føles naturlig, som en by der det er by og landsbygd der det er det. Jeg begynner å tenke på byen i slutten av august. Landskapet finspikker jeg før husene. Jeg tegner høydedrag, elver, fjorder og togbaner. Det er ikke bare en by der du kan plassere ting der du vil, men folk må likevel kunne finne igjen sine hus.

Hun tror byggmesterne bruker fra 120 kroner på ett pepperkakehus til over tusen kroner for de som gjør mye ut av byggene.

– Det har blitt en viktig juletradisjon hjemme hos folk.

Byen blir destruert

Byplanleggeren anslår at de er 4,5 personer som jobber mer enn fulltid i flere uker før byen endelig kan åpnes. I år var det Bergens nye ordfører, Marit Warncke (H) som åpnet pepperkakebyen, som også beskrives som verdens største.

Pepperkakebyen blir destruert nyttårsaften. De færreste henter husene sine som til da kan ha blitt både støvete og skitne.

– Én gang prøvde vi å gi dem til dyrefôr, men dyrene ble dårlig, så nå går det i matavfall. Men vi sorterer alt vi kan, tar vare på benker, lykter, trapper og veggplater, sier byplanleggeren.