Nyheter
Splid om lærerlønn
Det er full splittelse mellom arbeidstakerne før lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Fellesorganisasjonen anklager lærerne for å være usolidariske og krever at de viser moderasjon.
Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland har varslet tøffe krav i årets mellomoppgjør, etter at det i forrige uke kom tall som viser at lærerne ble de store taperne i de lokale forhandlingene i fjor. Hjetland mener kommunene tar fra lærernes lønnsmasse for å utjevne lønnsforskjeller, og sier KS må ta inn over seg at kommunesektoren ikke lengre er et rent lavlønnsområde.
Usolidarisk
Hjetlands utspill vekker harme blant andre arbeidstakere. Lederen i LO-forbundet Fellesorganisasjonen (FO), Randi Reese, mener lærerlederen opptrer usolidarisk og viser til at andre grupper med tilsvarende utdanning ligger langt under lønnsnivået til lærerne.
Hun mener Utdanningsforbundet viser liten forståelse for situasjonen til andre grupper i KS-området, og oppfordrer lærerne til å vise måtehold.
- I dag blir ikke kompetanse verdsatt likt i kommunene. Jeg hadde forventet at lærerne hadde hatt en mer solidarisk innstilling, i stedet for å opptre på en måte som splitter arbeidstakerne, sier Reese til Kommunal Rapport.
- Er det ikke legitimt at lederen i Utdanningsforbundet kjemper for sine medlemmer i et lønnsoppgjør?
- Dette er en dårlig strategi. Arbeidstakerne i kommunesektoren har tradisjon for å løfte i flokk. Vi står sterkere dersom vi finner samlende strategier overfor arbeidsgiverne. Da er det synd at lærerne velger å stille seg utenfor fellesskapet, sier Reese.
Dårlig utvikling
Nestlederen i Utdanningsforbundet, Per Aahlin, avviser det krasse angrepet. Han mener tvert imot at lærerne har opptrådt svært solidariske i de siste oppgjørene.
- Knapt noen gruppe har hatt en dårligere lønnsutvikling de siste årene enn lærerne. Likevel valgte vi i fjor å prioritere andre grupper som fortjente et løft. Det er selvsagt grenser for hvor lenge lærerne vil akseptere å stå stille i lønnsutviklingen, og det forundrer meg at FO ikke har forståelse for det, sier Aahlin.
Kommuneoppgjøret starter i midten av april, men allerede nå gjør KS det klart at det ikke er rom for store tillegg utover det som allerede er gitt i form av overheng og lønnsglidning. Dette utgjør 4 prosent, ifølge KS.
Statsbudsjettet legger til grunn en lønnsøkning i kommunesektoren på 4,5 prosent i år.