Vannverket åpnet for innsyn

Åpenhet er til vårt eget beste. Vi skal leve med tillit, erklærer Ingar Tranum, som overtok som administrerende direktør for vannverk og renseanlegg på Nedre Romerike for to år siden.

Da var storrengjøringen etter tidenes korrupsjonsskandale unnagjort, og Fylkesmannen hadde slått fast at selskapene måtte følge offentlighetsloven.

Det har skjedd store endringer hos oss siden høsten 2005. Vi er særlig opptatt av å gi eierne relevant informasjon om driften. Men vi har også systemer som sikrer at alle som ønsker det, kan se postjournalen og bestille dokumenter derfra. Nå vurderer vi også å legge journalen ut på nett, forteller Tranum.

Ny lov

Fra 1. januar 2009 er det ikke lenger tvil. Kommunale og interkommunale selskaper omfattes av den nye offentlighetsloven, på lik linje med kommunal forvaltning.

Journalister og andre som har klaget over manglende åpenhet i slike selskaper tidligere, har ofte fått medhold fra Fylkesmannen i sine krav om innsyn. Men dette har blitt vurdert i hvert enkelt tilfelle. De færreste selskaper har innrettet seg etter loven.

Det må de nå, enten de driver med vann, avløp, renovasjon, brannvern, miljørettet helsevern, krisesenter, legevakt, havnevesen, bibliotek, revisjon, arkiv eller kollektivtransport. Bare selskaper som i hovedsak driver konkurranseutsatt næringsvirksomhet, er unntatt fra den nye offentlighetsloven.

Det er kjempeviktig at det nå slås fast at kommunale selskaper omfattes av offentlighetsloven, mener journalist Siri Gedde-Dahl, en av de tre Aftenposten-journalistene som høsten 2005 avslørte at innbyggerne på Nedre Romerike blant annet hadde finansiert vannverkssjefens jaktparadis i Sør-Afrika, verdt rundt 40 millioner kroner.

Kommunal virksomhet har forandret seg mye siden den første offentlighetsloven kom. Mer og mer skilles ut i egne selskaper. Men det skal ikke være slik at mer og mer av offentlig virksomhet blir hemmeligholdt, sier Gedde-Dahl.

Tradisjon

Som regel er det nok ikke for å gjemme bort ting, at kommunene oppretter selskaper. Heller ikke vannverkets eierkommuner ønsket den lukketheten det var omgitt av, de var bare viklet inn i den. Når ingen kjenner offentlighetsloven godt og det er lite bevissthet rundt viktigheten av åpenhet, blir det tradisjon for å begrense innsynet.

I februar i fjor ble Ivar T. Henriksen dømt til åtte års fengsel for å ha tappet de kommunale selskapene for 67 millioner kroner. Ankesaken skal opp for lagmannsretten til høsten.

Selv om saken ikke er endelig avgjort strafferettslig, har den alt medvirket til endringer i det lovverket som skal hindre misbruk av offentlig makt og fellesskapets penger. Det gjelder offentlighetsloven så vel som kommuneloven og loven om offentlige anskaffelser.

Målet med den nye offentlighetsloven er mer innsyn og åpenhet i kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Det vil også gi økt engasjement og interesse for lokaldemokratiet, skrev kommunalminister Magnhild Meltvedt Kleppa (Sp) i et brev til kommuner og fylkeskommuner før jul. Her oppfordrer hun alle til å sette seg inn i den nye loven.

Åpenhet handler likevel ikke bare om å kjenne til reglene og følge dem. Nei, åpenhet handler også ja, kanskje mest om holdninger og kultur, og at tjenestemenn handler på vegne av de folkevalgte og innbyggerne, påpeker statsråden.

Tas på senga

Vannverkets nye koster har en forbilledlig holdning til offentlighet, synes advokat Hanne Torkelsen i KS Bedrift. Hun tror mange andre kommunale bedrifter blir tatt på senga av den nye offentlighetsloven, og anbefaler dem å sende ansatte på kurs om den nye loven.

Mange vil nok plutselig oppleve at obs, her har vi et problem. Det tar nok tid før de skjønner hva den nye lovenkrever av dem og får opplæring og systemer på plass, sier Torkelsen.

Det var slett ikke bare den daværende vannverkssjefen som hindret pressen innsyn i selskapene høsten 2005. Heller ikke politikerne i de daværende styrene eller de som ble satt inn for å rydde opp i selskapene, mente Aftenposten hadde noe krav på å se prosjektregnskaper, anbudsdokumenter og avtaler. Først etter en kjennelse fra Fylkesmannen, fikk de fullt innsyn. Da hadde det gått fem måneder.

Den gamle offentlighetsloven var uklar, og åpnet for en viss tvil om den gjaldt kommunale selskaper. Vi mente den måtte gjelde, siden selskapene var hundre prosent offentlig eide, at virksomheten før ble drevet som forvaltningsenheter, at de hadde monopol, ingen konkurranse og var styrt av politikere, sier Gedde-Dahl.

De samme argumentene har flere fylkesmenn brukt når de har pålagt kommunale selskaper å følge offentlighetsloven. Med den nye loven skal det ikke lenger være nødvendig å argumentere eller håpe på velvilje.

Det er når vi står ovenfor dem som misbruker makt, at vi trenger rettskrav på innsyn. Det er da vi trenger formalismen, sier journalisten.

Åpen journal

Fra årsskiftet er det altså ingen bønn: Kommunale og interkommunale selskaper skal føre alle innkomne og utgående brev og e-poster i en postjournal, som skal være åpen for innsyn for alle som ønsker det. Å legge journalen ut på nett, er derimot frivillig.

Etter loven har alle rett på innsyn i de dokumentene de måtte ønske, med mindre det finnes en lovhjemmel for å unnta dem fra offentlighet, for eksempel av hensyn til lovbestemt taushetsplikt, forsvarlig forretningsdrift eller intern saksbehandling. Også dokumenter som kan unntas offentlighet, skal vurderes utlevert, eventuelt i sladdet versjon.

Den nye loven slår også fast at alle anbudspapirer er offentlige etter at konkurransen er avsluttet og leverandør valgt.

Det er kjempeviktig at det er mulig å etterprøve offentlige innkjøp, som er det aller mest korrupsjonsutsatte området verden over, kommenterer Gedde-Dahl.

Det gamle vannverksregimet satte bort store oppdrag uten konkurranse og dokumentasjon. Dagens vannverkssjef henter fram en hel eske med anbudspapirer bare fra forrige utlysning. Den som vil sjekke om vannverkets nye revisor fikk oppdraget på rettferdig vis, kan se etter selv.

Må lære å sladde

Men anbudspapirer kan inneholde taushetsbelagte opplysninger, som må fjernes før offentliggjøring. Det kan være en stor jobb, påpeker Torkelsen i KS Bedrift.

Hun anbefaler bedriftene å be tilbyderne om å markere tydelig hvilke opplysninger som ikke kan offentliggjøres. Eventuelt kan de be dem sende to versjoner av tilbudet, en fullstendig og en ferdig sladdet.

Vannverket selv har få hemmeligheter, ifølge personal- og administrasjonssjef Dag Hogstad.

Et vannverk har jo ingen konkurranse. Tvert om er vi opptatt av å utveksle erfaringer med andre, for å utvikle best mulig praksis og forbedre miljø og drikkevannskvalitet.

Verken vannverkets nye sjefer, advokaten eller journalisten tror offentlighetsloven alene er nok til å hindre nye korrupsjonsskandaler. Men de er enige om at den gjør det vanskeligere å drive med misligheter.

At det gis økt adgang til innsyn er bra, men det er også et spørsmål om pressen bruker de mulighetene den har til å være vaktbikkje, påpeker Gedde-Dahl.

Da stormen rundt vannverk og renseanlegg på Nedre Romerike herjet som verst, ville alle se selskapenes papirer. Økokrim beslagla nesten hele arkivet, distriktsrevisjonen tok også sitt. Da pressen omsider slapp til, sloss den om de siste godbitene. Men etter rettssaken høsten 2007 har det vært stille. Ikke engang lokalavisa Romerikes Blad følger med i selskapenespostjournal.

De tror vel at alt er i orden, sier den nye vannverkssjefen.