Skolebygg de første som må rustes opp

Norge skal være universelt utformet innen 2025. Det er målet regjeringen setter i sin nye handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. Den ble lansert av Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) på Bjørnholt skole i Oslo sist uke.

Skoler først

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har den sentral oppgaven med skrittvis å innføre forskrifter til den nye plan- og bygningsloven. Her skal det settes krav og frister for å oppgradere eksisterende bygg, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten.

- Det er avgjort at undervisningsbygg er de viktigste å oppgradere til å bli universelt utformet. Derfor vil det komme en forskrift med tidsfrist her først, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp).

Han vil ikke si når den kommer eller hvilken frist som blir satt.

Kommunene skal få kompenser kostnadene for oppgraderinger. Derfor arbeider departementet med å lage så eksakte beregninger som mulig.

I løpet av 2010 skal departementet legge fram en plan for når forskrifter skal innføres for alle typer bygg, anlegg og uteområder for allmennheten, slik Stortinget har bedt om. Skolebyggforskriften vil komme før denne planen.

En forskrift for universell utforming av nye bygg sendes på høring før sommeren. Merkostnaden er beregnet til om lag 1 prosent, og her vil staten ikke bidra økonomisk.

Krav til kommunesektoren

Den nye handlingsplanen setter flere mål for kommunesektoren:

• Alle kommuner bør ha vedtatt kommuneplan med retningslinjer for universell utforming innen 2015.
• Alle fylker og 25 prosent av kommunene bør delta aktivt i nasjonalt utviklingsprosjekt innen 2015.
• Universell utforming bør være et integrert prinsipp i alle regionale planer innen 2015.
• Alle kommuner bør ha deltatt aktivt i veiledning om ny plan- og bygningslov innen 2010.

Barne- og familiedepartementet skal samarbeide med KS for å informere, samordne og bygge opp kompetanse. Noen kommuner har allerede vært piloter. Nå skal flere kommuner, og alle fylkene, med i det som kalles et nasjonalt utviklingsprosjekt.

Allerede i år er det satt av 56 millioner kroner til fylkeskommunene for å gjøre kollektivtransporten mer tilgjengelig.