Joly refser varslervernet

Denne uka og neste vedtar Odelstinget og Lagtinget en ny arbeidsmiljølov. Der heter det at ansatte skal varsle om kritikkverdige forhold på en «forsvarlig måte». Ordlyden har møtt kritikk fra flere, og får nå ekstra styrke ved at også Eva Joly kritiserer teksten.

Joly, som nå arbeider for Norad, innledet sist uke på det andre møtet til Forum for etikk i kommunesektoren.

Jolys uttalelser er svært tydelige: Hun er kritisk til det nye varslervernet i arbeidsmiljøloven, der folk plikter å varsle på «forsvarlig» vis.

- Terskelen i dag er for høy for å varsle. Jeg er ikke sikker på at ordet forsvarlig er en god idé. Det viktige er om varselet er sant eller ei.

Joly sier hun har stor sans for det amerikanske lovverket, som ikke legger noen begrensning på varslervernet, uansett hvilket motiv varsleren kan ha.

Minstestandard

Joly oppfordrer kommunene til å ta loven som en minstestandard, og legge til rette for varsling selv.

- Ingenting hindrer kommunene i å være bedre. Nyansatte i Kommune-Norge bør få en håndbok, der det står hvordan de kan varsle, hvilket nummer de kan ringe.

Joly peker på at det oppfattes som illojalt å varsle, og at varslerne kan være de som får de største problemene.

- Lojaliteten er sterkere enn varslingsbehovet. Å varsle utsetter vedkommende for stress og ubehag, og gir ingen direkte økonomisk vinning. Du har alt å tape.

Hun mener dette også er kulturelt og tidsmessig betinget: I dagens kultur er det ikke særlig attraktivt å ta ansvar for det kollektive.

- En varsler i kommunen er eksepsjonell, han tør å stå fram. Vi må bygge opp under det. I stedet beundrer vi rikdommen, og det er ikke så farlig hvordan vi kommer dit. Vi erstatter etiske vurderinger med risikovurderinger. Du kan snyte kommunen - ustraffetheten er nærmest garantert.

Ikke blendende hvite

Joly advarer mot å tro at kommunene er fri for korrupsjon, bare fordi det er svært få saker som blir oppdaget.

Hun retter også et spark mot den kommunale kontrollen i skandalen ved vannverket på Nedre Romerike.

- Det slår meg at revisor ikke oppdaget kriminaliteten. Varsleren var en leverandør som ikke fikk kontrakten. Personalet som så firehjulstrekkerne og gepardene, kunne ha lurt på hva vannverket skulle med en gepard. De varslet heller ikke.

Utenlandsk bankkort?

Joly tror mange saksbehandlere i det offentlige sitter med utenlandske bankkontoer som fylles opp av leverandører på jakt etter lukrative kontrakter.

- Vi tror at korrupsjon er fine middager og sportsbilletter. Det er mye mer. Saksbehandlere i Norge gir et lite ark til den de forhandler med, med navnet og kontonummeret til et trust i utlandet. Jeg tror mange nordmenn har utenlandske bankkort, opprettet når de forhandlet om kostbare kjøkken på sykehus, flymotorer eller andre ting, hevder korrupsjonsjegeren.

Skrevet av: Ole P. Pedersen