Den tidligere Høyre-politikeren gikk for noen dager siden av med pensjon fra stillingen som direktør i Datatilsynet.

Apenes er en av de sterkeste kritikerne av økt overvåking i samfunnet. Men han er ikke fremmed for å gå med en GPS-brikke om han selv havner på gamlehjem.

– Noen har foreslått å GPS-merke demente, og at det kan trygge deres hverdag framfor å låse dem inne, som blir gjort mange steder?

– Man gjør jo det på bikkjer. Det er ikke tvil om at det er en rekke norske schæfere som har det bedre enn svært mange gamle, når det gjelder tilsyn. Det er jo ikke ønskelig at vi holder øye med gamlefar med hans Alzheimer på denne måten. Men hva om alternativet er å låse ham inne, i stedet for at noen følger med på det gamlefar ønsker å gjøre? Skal vi vente til det blir flertall i kommunestyret for å ha en adjutant til gamlefar, så dør han i mellomtiden. Jeg har tenkt med meg selv, hva om det var meg i en slik situasjon? Jeg ville stille krav til beslutningsprosessen, og de pårørende skal høres og eventuelt ha et veto. Hvis det er mulig må vedkommende selv spørres. Jeg ville faktisk akseptert det, under kontrollerte vilkår, for mitt vedkommende. Jeg ville heller komme ut i frisk luft enn å sitte på dette polerte aldershjemmet som jeg regner med at jeg havner på.

– Men da er det et individuelt valg og ikke en beslutning for en hel gruppe?

– Nei, nei, nei. Det skal være et tilbud og en mulighet som kan lette hverdagen for demente, ikke noe styringsverktøy. Da ville GPS bli hovedtilbudet: «Nei, jeg vil ikke ansette noen assistent på Kveldssol, for der har vi jo GPS-system». Da kan det bli sovepute. Vi må stille krav til politikerne våre, at de oppfører seg anstendig. Det er det det handler om, anstendighet overfor de gamle.

Kritikk av kommunene

I den nye personvernrapporten, som tilsynet la fram like før påske, får kommunene klar kritikk for å sende fra seg opplysninger fra nasjonale prøver der elevene kan identifiseres. Kommunene er for slepphendte med opplysninger når det er andre offentlige organer som spør, konkluderer tilsynet.

For to år siden ba tilsynet kommunene om å skjerpe seg. Har ikke situasjonen blitt bedre?

– Det er veldig forskjell. Dette er ikke uttrykk av ond vilje, men mangel på tradisjon og kultur. Mitt inntrykk er at forskjellene ikke avhenger av kommunens størrelse eller innbyggertall, men om kommunen stiller spørsmålet: Har dette noe med personvern å gjøre? Stiller man personvernkontrollerende spørsmål om ethvert dokument som blir sendt?

Verne varslerne

For personvernet er også varslere viktig, mener Apenes.

– Det må ikke bli slik at man ikke kan varsle anonymt om rutiner som ikke er bra. Egentlig er det kvalitetsbedring når varslerne går ut og sier fra. Som hovedregel er varsleren en venn for demokratiet. Faren er at man bruker varsling som sjikane, men da får man være våken nok og røske opp i det. Dette er en av grunnene til at vi er kritiske til datalagringsdirektivet, da blir det mulig i ettertid å se hvem som har ringt til hvem.

Apenes omtaler direktivet som et paradigmeskifte, noe helt nytt i samfunnet.

– En ting er å ha et virkemiddel når politiet har en mistanke. Det har jeg ingen problemer med å forstå. Å lagre personopplysninger over hele fjøla, for alle abonnenter, det er noe helt annet. Det neste blir velat fastlegen vår sender en dråpe blod til et sentralt DNA-register. Det er klart det finnes masse gode argumenter for det. Men jeg er ikke tilhenger av et samfunn der politiet får akkurat det de vil ha, selv om jeg er glad i konstabler og rettsvesenet. De må ha makt og myndighet, men ikke alt de ønsker seg til jul. I løpet av fem til ti år blir det så billig å kartlegge alle våre arveegenskaper, at vi må regne med at kunnskapen blir brukt til å planlegge vårt samfunn.

Kunne vært verre

70-åringen akter å fortsette å si hva han mener selv etter at han nå har sluttet, men vil ikke legge seg opp i sin etterfølgers jobb.

– Vi har jo nedlagt Lagtinget, vi kan ikke ha en gammel sullik som ringer inn og sier «nå er vi på ville veier».

Partipolitikken er han ferdig med. Og hans syn på egen innsats? Den kan kanskje oppsummeres i denne replikken som falt i løpet av intervjuet:

– Så kan man spørre, hvordan står det til med personvernet i kongeriket, da Apenes? Så sier jeg, etter omstendighetene er det vel ikke så galt, men man kan vel tenke seg hvordan det ville vært uten Datatilsynet.

Satser på kurs framfor kontroll

Askøy og Oppegård er de eneste kommunene som får tilsyn fra Datatilsynet i vår.

Informasjonsrådgiver Trude Talberg-Furulund forteller at tilsynet prioriterer seminarer og kurs om særlig internkontroll og informasjonssikkerhet.

Tilsynet laget i høst en oppdatert veileder om dette, som er sendt til alle rådmenn. Veiledning og opplæring er derfor viktige felt i vår, for å øke kompetansen hos mange framfor å kontrollere noen få. Til nå har det vært samlinger i Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen, Tromsø, Kristiansand og Hamar, med til sammen over 300 deltakere.

– Responsen tyder på at det har vært behov for slike opplæringsseminarer, sier Talberg-Furulund.

Frykter feige fylkesmenn

Georg Apenes advarer mot å utnevne offentlige ledere på åremål.

70-åringen har selv sittet som direktør for Datatilsynet i 21 år, og har vært fast ansatt. Den som blir hans etterfølger, blir derimot ansatt på åremål.

– Det har departementet i sin ustyrtelige visdom funnet ut, til tross for at jeg har advart mot det. Men de hører jo ikke på meg. I visse funksjoner er åremålsinstituttet ødeleggende. Da sitter de der og tenker: «Nå er det to år igjen av åremålet, det gjelder å være snill gutt, departementet skal ta avgjørelsen». Se på politimestrene, for eksempel, det er altfor få selvstendige politimestre i kongeriket, og det er fordi de er på åremål. Fylkesmennene er også på åremål. Forferdelig. Hvordan skal de tale Roma midt imot, når de er livredde for jobben sin, spør Apenes.