Andel i handel

Nærbutikkdriveren er stort sett en samfunnsengasjert person som synes det er viktig at bygda har en butikk og en lokal møteplass. De tar på seg mange roller, og ser på seg selv som mye mer enn en kjøpemann. Kommunene bruker butikkene til å yte kommunal service. Informasjon og bibliotek er de vanligste. Kvinner er i flertall blant eiere av nyoppstartede butikker.

Dette viser en ny rapport fra Møreforskning om butikkene i Merkur-programmet. Den heter «Små butikker, store utfordringer» og handler om nærbutikken som utviklingsaktør i små samfunn. Å drive nærbutikk er ingen gullgruve. De fleste oppgir at det er mye hardt arbeid. Rundt halvparten synes driften er grei, mens hele 30 prosent mener butikken ikke går an å leve av.

Blant kundene er turister og hyttefolk viktige. Rundt halvparten av kommunene handler i lokalbutikken, og en tredjedel av butikkene leverer varer til lokalt næringsliv. Et godt vareutvalg og en fleksibel åpningstid, er viktig for at folk skal bruke butikken.

Butikkene har mange tilleggstjenester, og de fleste er involvert i sosiale aktiviteter i bygda. Sosiale aktiviteter knytter båndet mellom butikken og befolkningen, slik at kundelojaliteten blir stor. Hver fjerde driver, oppgir at de har annen næringsvirksomhet i tillegg. Ofte er dette knyttet til turistvirksomhet. Flere av butikkene er organisert som andelslag hvor de fleste i bygda eier en aksje.

Der samarbeidet mellom kommune og butikk er best, ser kommunen utviklingen av nærbutikken og bygdeutvikling som to sider av samme sak. Da samlokaliserer ofte kommunen flere tjenester rundt butikken.

Et av sitatene oppsummerer kanskje livet for en butikkdriver på et lite sted: «Hadde eg visst kva eg gjekk til er det ikkje sikkert eg hadde turt. Men det har vore så gøy at eg angrer ikkje.»