Vil overta statlig utmark i nord

Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), som organiserer 81 kommuner, behandlet mandag innstillingen til Samerettsutvalg 2.

Landsstyret i USS sluttet enstemmig opp om flertallets forslag om etablering av interkommunale utmarksstyrer i Nordland og Troms. I tillegg går det inn for at statens grunn i disse fylkene overføres til et nytt eierorgan.

- For landsstyret i USS var det viktig at flertallsforslaget sikrer kommunene plass i en modell med lokal forvaltning av utmarka, sier Caroline Lund i USS til Kommunal Rapport.

USS har hatt særlig fokus på allmennhetens interesser.

- I flertallsforslaget er allmennhetens interesser, og retten til jakt, fiske og friluftsliv, foreslått lovfestet, noe som har vært viktig for oss. Dette sikrer at allmennhetens interesser vil bli like godt ivaretatt som etter dagens ordning, sier Lund.

Regionalt eierskap, lokal forvaltning

Samerettsutvalg 2 ble oppnevnt i 2001 for å utrede rettigheter til land og vann på statens grunn i tradisjonelle samiske områder sør for Finnmark. Et formål med lovforslaget er at det skal legges til rette for at forvaltningen av grunn og naturressurser skal skje på en balansert og økologisk bærekraftig måte, til beste både for samisk kultur og næring, og for allmennheten.

I innstillingen, som ble levert i desember i fjor, gikk flertallet inn for at områdene i Nordland og Troms som i dag forvaltes av Statskog, skal overføres til regionalt eierskap ved Hålogalandsallmenningen. Det vil si at Hålogalandsallmenningen blir grunneier for over 30.000 kvadratkilometer.

Styret i det nye eierorganet skal ha to representanter oppnevnt av Troms fylkesting, to av Nordland fylkesting og to fra Sametinget.

Forvaltningen av rettighetene til blant annet bufebeite, hogst, jakt, fangst og fiske foreslås lagt til regionale utmarksstyrer, som skal oppnevnes kommunalt.

Flertallsforslaget vil gi lokalsamfunnet og de lokale brukerne en styrket posisjon i forhold til jakt, fangst og fiske i forhold til hva de har i dag. Det er også lagt opp til at inntektene som bruken av områdene gir, for eksempel salg av fiskekort og jaktkort, skal føres tilbake til lokalmiljøet.

Reell myndighet

- USS mener det er helt sentralt at utmarksstyrene oppnevnes av kommunene, at de er uavhengige av grunneier og at utmarksstyrene gis reell beslutningsmyndighet og lovbestemte inntekter, slik systemet er i Sør-Norge. Kommunene må også ha flertall i utmarksstyrene, sier Lund.

Landsstyret i USS sluttet også enstemmig opp om at statens grunn i Nordland og Troms overføres til et nytt eierorgan, slik de samiske representantene i utvalget har krevd. Statskog og Friluftslivets fellesorganisasjon har gått imot dette.

- Statskog avviser et samarbeid med utmarksstyrer oppnevnt av kommunene, og ønsker heller ikke å overføre noen beslutningsmyndighet eller inntekter til utmarksstyrene, slik fjellovsystemet i Sør-Norge gjør. Da er det vanskelig for kommunene å gå inn for Statskog som grunneier, sier Lund.