Twitrer og chatter med innbyggerne

Hurra, posisjonspartiene snudde, og media- og kommunikasjonslinjene på vgs. opprettholdes som i dag! #fylkestinget@Buskerudfylkeskommune

I fylkestinget i Buskerud sitter Eva Høili og twitrer. Nei, hun kvitrer ikke. Høyre-politikeren bruker tjenesten Twitter for å fortelle de 1.486 som følger meldingene hennes, om hva som skjer på møtet.

Høili er den norske lokalpolitikeren som har flest følgere på Twitter, som er ett av mange sosiale medier som brukes mer og mer. Facebook er mest kjent, men Twitter er kanskje vel så viktig for en lokalpolitiker – i alle fall overfor Medie-Norge, som i stor grad bruker tjenesten der du må fortelle budskapet ditt på bare 140 tegn.

– Jeg bruker sosiale medier bevisst som politiker, selv om jeg var skeptisk da jeg startet i stortingsvalgkampen. Jeg leste aviser på papir og nett og twitret bevisst. Så ringte journalister for å få utdypet synspunktet. Jeg var på nett hele tiden, og ga også litt av meg selv for å være interessant, forteller Høili.

– 140 tegn er ypperlig, selv for meg som skravler mye!

Deler og kommuniserer

2,3 millioner nordmenn er angivelig på Facebook. Stadig flere av dem som kommer til den sosiale plattformen, er godt voksne mennesker. Nordmenn bruker nå mer tid på Facebook hver dag enn på aviser.

Så hvorfor betyr dette noe for kommuner og fylkeskommuner – som skal asfaltere veier, stelle eldre og undervise barn og unge? Er det noe poeng i å like en kommune på Facebook?

– Kommunene bør bruke de sosiale mediene for det de er verdt. På Facebook bør man bruke formen Facebook faktisk har, nemlig å kommunisere direkte med dem som følger kommunen, sier Terje Krogstad.

Han er utvikler og kursholder i firmaet Tag Studio og høyskolelektor i medieteknikk ved Høgskolen i Gjøvik.

De sosiale mediene er mer enn Facebook og Twitter, påpeker Krogstad. Videonettstedet YouTube, fotostedet Flickr og det mer profesjonelle LinkedIn er tre av mange andre. Det som kjennetegner alle, er en uhemmet deling av informasjon og direkte kommunikasjon.

– Det gjelder å ha retningslinjer for hvordan man kommuniserer. Det står veldig mye fornuftig i veilederen fra Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, mener Krogstad.

Han trekker fram Porsgrunn og Kongsvinger som to gode eksempler.

– Morsom og uformell

Oslofjordfondets handlingsplan 2010–2012 og status for søking til fondet, nå under klubben #fylkestinget @Buskerudfylke

Eva Høili sender mange meldinger fra fylkestinget.

– Kommunikasjonsformen er morsom, ikke så formell – og det passer meg utmerket.

Bruken av Twitter har gitt politiske resultater. En navnestrid om Brageteateret i Drammen endte med at fylkesrådmannens forslag ble nedstemt, ifølge Høili fordi det var stor innsats i de sosiale kanalene.

For henne handler det ikke bare om å påvirke mediene.

– Jeg har også brukt Twitter sammen med andre politikere for å diskutere samhandlingsreformen. Det er kjempenyttig.

Høili understreker at det er viktig at fakta er riktige, selv om formen er uhøytidelig. Feil tall kan man ikke legge ut.

Buskerud fylkeskommune skynder seg langsomt i de sosiale mediene, forteller kommunikasjonssjef Guro Hegna Svendsen.

– Vi begynte med Twitter i april. Det er den kanalenhvor vi har mulighet til å ha klar avsenderrolle, og vi selv har kontroll på budskapet. Det er også et sted hvor politikere og ikke minst mediene er. Du kommer rett inn i redaksjonen. Du skal trigge med et budskap, samtidig som rollen skal være klar. Kommunikasjonspolitikken sier at alle skal bruke sosiale medier for å komme i dialog med innbyggerne. Men en ungdom uttalte at han heller ville dø enn å bli venn med en kommune på Facebook. Det er veldig beskrivende. Vi kjenner vår besøkelsestid. Da blir vår rolle å veilede i bruk av sosiale medier.

Flere følgere enn innbyggere

Knapt 900 personer følger Atle Grimsby på Twitter. Det er ikke så spesielt. Men Grimsby er miljø- og plansjef i Utsira kommune, som har 218 innbyggere – og hele 514 følgere på Twitter. Forklaringen er en bevisst satsing på sosiale medier.

– Vi var den første norske kommunen på Twitter, i 2008. Vi har lenge satset på omdømme og merkevarebygging, og med alle mulighetene som nå finnes for å dele informasjon, vil nyhetsformidling aldri bli det samme som før. Vi må lære opp innbyggerne til å forstå at informasjon ikke bare er artikler på kommunens nettsted.

Kommunale bilder legges ut på Flickr og kan lastes ned av alle.

– Kommunale nettsteder er veldig statiske. Folk er på Facebook og vil ha informasjonen der, og vi må være der folk er.

Utsira prøver også å profilere seg på de sakene kommunen ønsker å bli assosiert med, som fornybar energi og bolyst.

– Etter at de sosiale mediene kom, er alt opp til brukeren. Han bestemmer, ikke vi. Det krevende med sosiale medier er at du må være interessant for at folk skal følge deg, sier Grimsby.

Ingeborg Dirdal, nettredaktør i Stavanger kommune, vil bruke sosiale medier aktivt i forhold til neste års valg, der 16-åringer i kommunen har stemmerett.

– Vi ønsker å få til mer demokratisk engasjement. I prosjektet om stemmerett er det helt logisk at vi ser på sosiale medier som en kanal.

Kommunene har ikke noe valg; de må være til stede i de sosiale kanalene, mener Dirdal. Det fører også til noen etiske problemstillinger: Er det greit at læreren er venn med elevene på Facebook, og betyr det at han eller hun skal være venn med alle?

– Det viktigste er at du kommer i kontakt på en annen måte og på en annen arena. Dette er et lavterskeltilbud til ganske mange mennesker. Vi driver ikke saksbehandling på Facebook, men vi håper å gjøre folk mer observante på tjenestetilbudet.

Chat erstatter telefon

Den enkleste formen for sosialt medium, er kanskje chatten. Flere kommuner tilbyr nå at du kan tekste med kommunen via nettsidene deres. Prosjektleder Torunn Tømmervold i Trondheim kommune forteller om mange henvendelser. Sentralbordet, barnehager, SFO og byarkivet er foreløpig de folk kan chatte med.

– Mye tyder på at dette erstatter andre måter å ta kontakt på, selv om vi ikke har konkrete målinger. Jeg tror kanskje også vi får kontakt med en yngre brukergruppe.

Folk spør om alt mulig, fra vann og kloakk, via skoleruter til barnehageopptak.

– Chat erstatter ikke e-post eller telefon. Men det er viktig å være der brukerne er. Det er gjerne foran et tastatur, og folk ønsker å chatte med både kommunen og andre. Så å ta i bruk dette, er god service, sierTømmervold.

Nærhet

Runolv Stegane fra V, fremstår som rene svovelpredikanten. han høres litt sint ut, men er det nok ikke #fylkestinget @buskerudfylke

Eva Høili ser på de sosiale mediene som et supplement for Kommune-Norge.

– Jeg håper de kan bidra til å skape interesse for politikk og for kommunen som organisasjon. Du kan få en nærhet til de som er på de sosiale mediene som du ikke opplever i de formelle kanalene.